Lekne, livsglade Hedi (Laura Tonke) fra Berlin jobber på kontor med sur sjef. En stressende dag blir hun sittende fast i heisen, men tar det med bedre humør enn de fleste. Dumme ting skjer med en kollega og et familiemedlem – sånn er jo livet. Men plutselig raser verden sammen for Hedi. Panikkangsten lammer henne og gjør henne totalt avhengig av sin omtenksomme ektemann Uli (Hans Low). Depresjon og pillemisbruk følger. Velmenende råd og handlinger fra andre gjør vondt verre. Plutselig er alt bare kaos for den tidligere så velfungerende kjernefamilien.
"Lykkelig i 24 timer" prøver ikke å forklare hvorfor angsten og depresjonen rammer Hedi. Heller ikke prøver den å få oss til å synes synd på henne ved å gjøre henne til et stakkarslig offer. Tvert imot: Hedi fortsetter å more og sjarmere oss gjennom alle sine opp— og nedturer. En herlig rollefigur av kjøtt og blod. Laura Tonke spiller henne mesterlig, og tolker alle nyanser mellom fortvilet hjelpeløshet og lystig sensualitet med stor troverdighet. Og kjemien mellom Tonke og Low er formidabel.
"Lykkelig i 24 timer" er interessant på grunn av måten den belyser tematikken på. Men i tillegg formidler den en skjønn, hverdagslig kjærlighetshistorie mellom både ektepar og barn. For hvilke kår har kjærligheten når en sykdom det er vanskelig å forklare til andre plutselig snur opp-ned på alt? Og hva kan man gjøre for å få det til å funke uansett?
Kanskje går det an, som Hedi gjør med Ulis hjelp, bare å bestemme seg for at man skal ha én lykkelig dag med dem man er aller gladest i. Man kan jo alltids gå tilbake til å være ulykkelig igjen neste dag. At det er ting man kan gjøre selv i for å få det bedre, i tillegg til psykoterapi og medikamenter, er i hvert fall et tydelig og optimistisk budskap i dette skjønne og severdige dramaet om mennesker til både å kjenne seg igjen i og å bli glad i.
Les også: