Etter flere tulleroller knyttet til hennes på alle måter omfangsrike framtoning, viste komikertalentet Melissa McCarthy igjen hva hun var god for i "Spy" (2015). Den amoralske industrimagnaten Michelle Darnell i "The Boss" er nok en fulltreffer for McCarthy, rollen er jo nærmest spesialskrevet til den rappkjeftede tøff-i-trynet figuren med suveren mimikk og kroppskontroll hun har gjort til sitt varemerke. Kanskje ikke så rart når hun og ektemannen Ben Falcone begge står bak manus, og Falcone også regisserer.
Michelle Darnell er den 47. rikeste kvinnen i USA og en feiret selvhjelpsguru for dem som vil bli rike i en fei, da hun havner i fengsel for innsidehandel. Blakk og venneløs må hun startet helt fra bunnen. Det er ikke noe problem for Michelle. Hun tar det hun vil ha, tråkker på den hun vil og sier og gjør akkurat som det passer henne. Det får det tradisjonelle speiderjentekakesalget fort erfare. Med på laget nærmest tvinger hun sin tidligere sekretær, den pliktoppfyllende alenemoren Claire (Kristen Bell).
Kathy Bates og Peter Dinklage er med i stilige biroller som henholdsvis eks-mentor og eks-elsker, nå erkefiende. De får alt for lite å spille på. Også Bells rollefigur hadde fortjent større plass. For ekteparet McCarthy/Falcone har nok brukt for mye energi på å perfeksjonere Melissas egen hovedrolle. En uheldig bivirkning av det er også at manuset midtveis faller litt sammen og spriker i anti-komiske og forutsigbare retninger for å gi Michelle-rollen (for mye) kjøtt på bena.
Men bevares. Som komedie byr "The Boss" både på gapskratt over situasjoner og en drøss små, lekre humordetaljer som ingen andre enn Melissa McCarthy skal ha æren for, godt hjupet av elleville kostymer og fabelaktig, frekk dialog. For her er hun virkelig i sitt ess som komedieskuespiller, uten å tippe helt over i det ellevilt-vulgære denne gangen.
Les også: