Alle mot alle mot alle

Titanene kræsjer virkelig sammen når Batman og Superman ikke er bestevenner.

Regissør Zack Snyder prøver på blekksprutvis å spille monopol, vri åtter og gnav samtidig, for her er det mye å holde orden på. Batman mot Lex Luthor, Superman mot Lex, Batman mot Superman, Superman mot Kongressen, Lois Lane mot politikken, Bruce Wayne mot røkla. Historien er, som de sier på Jæren, all over the place. Den første timen en mer enn en anelse tidtrøyte av plotpresentasjon og forberedelser til det haraballet vi alle vet kommer.

Batman og Superman driver altså med sitt, men denne "v"-en i tittelen røper naturligvis at de to spradebassene havner i klinsj. Og for å røpe litt mer: Det blir heseblesende – og mer komplisert.

Ben Afflecks er ingen katastrofe som Batman, men han mangler litt stil som Bruce og litt punch når drakten kommer på. Henry Cavills Superman er også ok, gammaldags og litt forsiktig. Jesse Eisenberg, han som fant opp Facebook, har fått den etterwirkolaske oppgaven å spille Gale-Lex, og hver gang han dukker opp på skjermen sniker det seg inn en tanke om at Heat Ledgers Joker-tolkning har gjort det nesten umulig for andre å spille gal i superheltfilmer. Eisenberg slåss med oppgaven, men han strekker ikke helt til.

Mens konfliktene og forsøk på draaaama fyker i alle retninger, er filmens underholdningskjerne aldri langt unna. Det er heller ikke de store spørsmålene som alltid ligger under tjukke lag av stilige eksplosjoner, fiffige transportmidler og andre ting som holder effektfolka økonomisk flytende. Trenger verden (super)helter? I så fall, hvilken? En vanlig fyr som kan dø, men som er en av oss, eller en udødelig type som tar alle valgene sjøl? I kaoset haster selvsagt Lois Lane rundt med journalistisk intuisjon og tilløp til dådyrøyne og blir vekselvis redda og noterer i skinnblokka si. Laurence Fishburne blir sløst bort som redaktør som snakker i overskrifter og henter papiraviser i trykkeriet, mens Jeremy Irons er velsigna syrlig og fornuftig som Alfred, Batmans buitler slæsj våpensmed.

Snyder klarer også å skvise inn en solid dose sentimentalitet og akkurat nok "what is democracy?"-tale til å fôre skoleoppgaver med ambisjoner om å finne ut at jo, dette er voldsomt relevant for oss i dag. Det er kaotisk, men det blir ganske underholdende, friskt og voldsomt etter hvert, når superheltingen virkelig kikker inn. Tross en hulterbultersk fortelling, actiondelene er så formidable at fansen vil bli begeistra.