Åtte år har gått siden den første Kung Fu Panda-filmen bergtok all verdens barn og voksne med sin herlige pandahelt Po og nydelige animasjon. I den tredje langfilmen om dragekrigeren Po, medkrigerne de Fantastiske Fem og adoptivfaren Mr. Ping er det kinesiske universet veletablert og gjenkjennelig. De forseggjorte detaljene i bakgrunnen, de nydelige landskapene, kameraets luftige sveip og den kinesiske folkloren er ikke noe nytt. Men likevel fortsetter Kung Fu Panda-franchisen å fascinere.
Les anmeldelsen av Kung Fu Panda 2:
Og det er ikke tvil om årsaken til det: selveste Po, denne godslige, klønete men modige og rettferdighetssøkende pandaen som er adoptert av en and og som i hver film streber etter å nå et nytt nivå av selvutvikling. Ikke rart at han igjen får dominere handlingen nesten totalt.
Treeren fortsetter som de foregående filmene, med spektakulær og ikke så lite voldelige actionscener til å være barnefilm, og en ny superskurk som truer verdens eksistens. For å hamle opp med denne nye trusselen, den onde krigeren Kai, som er kommet fra åndeverdenen for å stjele kraften fra all verdens kung fu-mestere, må Po denne gangen gjennom et helt nytt treningsprogram: han må lære seg å være en panda.
Så godt da, at den biologiske pappaen hans dukker opp, og tar Po med til en paradisk pandalandsby der dagene er fylt av lek, melboller, rulling og slumring. Helt til trusselen fra den onde Kai kommer for nær: da må Po selv trå til som trener for en hær av lubne, kosete pandaer som blir nødt til å bidra til verdensfreden.
Dagens seksårige kinogjengere var ikke en gang født da den første Kung Fu Panda-filmen gikk på kino. Men heldigvis er det ingen forutsetning å ha sett de to første filmene for å få fullt utbytte av treeren.
Settes opp både i 2D og 3D, og med norsk og engelsk tale.
Les også: