Før vi ler og gråter av tyrkisk behandling av fem vakre søstre, bør vi huske at foreldre i det gamle norske bondesamfunnet avtalte hvilken frier som skulle få datteren på gården. Strenge regler for ekteskapsinngåelse er synlige i Bjørnstjerne Bjørnsons bondefortelling "Et farlig frieri" fra 1872. Et grunntrekk ved patriarkalske samfunn er at menn vil ha kontroll over kvinners seksualitet. Trangen bryter på sjokkerende absurd vis ut i "Mustang" etter at fem jenter i 12-15-årsalderen leker lykkelig med jevnaldrende gutter i strandkanten.
Uskyldig seksualiseres
Vestlige øyne ser en gruppe unge i skoleuniform som hopper og tøyser uskyldig i vannet. Men ei nabokone og barnas foresatte tolker inn noe mye verre: At søstrene gnir seg intimt mot guttenes kropper på usømmelig vis.
Ergo blir de langhårede fem stengt inne, tatt ut av skolen, lært opp i hustrusysler og én etter én framstilt for potensielle ektemenn. Det hele utvikler seg til en tragikomisk fortelling om et jomfrubur og en hustrufabrikk. Egen opplevelse
Den tyrkisk-fødte franske regissøren Deniz Gamze Ergüven opplevde som barn å bli anklaget for usømmelig lek, ja, at alt jenter gjorde ble tolket seksuelt. Selv bøyde hun hodet i skam, sier hun, men i filmen iscenesetter hun søstrenes opprør mot patriarkalsk kontroll. Deres svarte hår får flomme fritt som hos en flokk ville mustanger, og hun lar dem gjøre bruk av alt de lærer i konefabrikken til egen fordel i motstandskampen.
Har man 45 år med vestlig kvinnefrigjøring i ryggmargen, er det et avskyelig og tragisk skue, ikke minst å se hvordan en søster slepes i bryllupskjolen av sted til legen fordi kravet om et blodig laken etter bryllupsnatten ikke innfris.
Kameraføringen er flott, de unge jentene spilles utmerket, og "Mustang" er oscarnominert til Beste fremmedspråklige film. Løp og se.
Hadia Tajik skrev nylig en kommentar i Aftenposten om jenter som må leve ærbare liv i Norge.