Fenomener har gjerne det ved seg at de kan være interessante og morsomme første gang. Med mockumentaren "Borat" lyktes Cohen i 2006 å gjøre narr av våre fordommer mot -stan-land som Kasakhstan, men også vri spotten mot USA. Samtidig var filmen så full av grov, seksualisert humor at man ble flau av å flire.
Så kom han med "Bruno", stappet med rumpe-sex-humor som stinket av homofobi, deretter "Diktatoren" der de vulgære scenene skygget for forsøket på å si noe intelligent om verdens diktatorer.
Min anmeldelse av sistnevnte finner du her:
Overvektige kvinner
Hva får Cohen til å tro at han behøver å toppe tidligere tøv?
Ikke vet jeg om regissør Larry Charles fikk nok, iallfall har Cohen nå gått over til Louis Leterrier (The Transporter, The Incredible Hulk). Han tilfører en del heseblesende actionscener som parodierer spionthrillersjangeren, men slett ikke færre tanketomme vulgarismer. Denne gang harselleres det med overvektige kvinner som legger seg flate for den umettelige lysten til en fotballgal type ved navn Nibby, selvfølgelig spilt av Cohen. Rent sosiologisk lar Cohen flåseriene gå ut over erkebritiske arbeiderklassemiljøer, her eksemplifisert ved den nedslitte byen Grimsby. Sørgerlig bruk av Strong
Mark Strong er en stilig skuespiller som passer utmerket til å levendegjøre spioner og den slags i fartsfylte thrillere. Men at han har rotet seg bort i rollen som MI6-agent Sebastian og Nibbys lillebror, er bare sørgelig. Slik går det til at Strong og Cohen blir oversprutet av enorme doser med elefantsæd fordi brødrene velger å gjemme seg i en elefantvagina. Senere forsøker de å forlyste oss med at Nibby må suge Sebastians scrotum for å få ut den dødelige giften fra et fiendtlig våpen.
Jeg er rent stolt over å si at jeg sovnet de siste minuttene.
Hva Arild Abrahamsen syntes om Cohens tidligere filmer "Borat" og "Bruno", kan du lese her: