Når mobilen røper deg

- Hvem er det som spør om du har truse på deg?
Perfekte fremmede

Originaltittel: Perfetti sconsciuti. Sjanger: Drama/komedie. Nasjonalitet: Italia 2016. Regi: Paolo Genovese. Skuespillere: Giuseppe Battiston, Anna Foglietta, Marco Giallini, Edoardo Leo, Valerio Mastandrea, Alba Rohrwacher, Kasia Smutniak, Benedetta Porcaroli. Lengde: 1 time 37 min. Aldersgrense: Tillatt for alle.

Mobiltelefonen, altså. Vår elskede følgesvenn og nødvendigste rekvisitt i 2016. Den lille tingesten som gir oss så mye glede, og tilgang til hele verden med noen enkle sveip. Men i

«Perfekte fremmede» er mobiltelefonen også en ferdskriver som avslører våre innerste hemmeligheter og demoner. Sju venner i 40-årene er samlet i et middagsselskap, og ideen til en morsom og spennende selskapslek oppstår: Alle sammen legger mobiltelefonene sine på bordet. Alle anrop og meldinger som kommer, skal deles med alle. Skeptikerne i gjengen blir møtt med «har du noe å skjule?», og gir raskt etter.

Det begynte som en morsom lek blant gode venner, men åpen mobiltelefon fikk raskt ødeleggende konsekvenser.

Å, som det viser seg at alle har noe å skjule! Det som starter som søte små intime betroelser, utvikler seg etter hvert til en situasjon som kan legge liv i grus.

Glitrende skuespillere og en dialog som flyter realistisk og gjenkjennelig, gir en intens flue på veggen-følelse som er vond og fascinerende på en gang. Vi blir vitner til situasjoner som er både komiske og skremmende: Nødjuging på høyt nivå, moral på lavt nivå. Og ting man ikke trenger å vite om andre.

På mesterlig og ekstremt underholdende vis tar denne italienske perlen av en film opp mange viktige og tidsaktuelle spørsmål:

Når man lover hverandre å «dele alt». Betyr det absolutt alt? Hvis ja: er det da i det hele tatt mulig å dele livet med et annet menneske? Og er det virkelig ønskelig å kjenne sine partnere og venner helt uten den redigerte versjonen de selv ønsker å vise fram?

Samtidig kan man også lure på hvorfor man «bjuder på» i offentligheten, men skjuler så mye for sine nærmeste. For situasjonen som oppstår

i «Perfekte fremmede» er ikke ekstraordinær, den er skremmende hverdagslig og gjenkjennelig.

Heldigvis er «Perfekte fremmede» aller mest en intenst morsom studie av menneskenaturen i fri utfoldelse.