Koselig og statisk

I den danske animasjonsfilmen "Den magiske juleesken" reiser hovedpersonen Julius til nisseland for å redde julen.

Den magiske juleesken

Animasjon / Barnefilm / Eventyr / Familiefilm. Regi: Jacob Ley. Danmark, 2016. Varighet: 1 time, 21 minutter. Tillatt for alle.

Her er julefilmen for barnefamilier som vil komme fra kinobesøket uten spesielt mye dramatikk og skumle scener. Det sørger i stor grad de litt stive og statiske animasjonene for, og selv om det finnes onde skapninger i denne historien, er disse såpass karikerte og teite at de neppe er egnet til å skremme spesielt mange.

Hovedpersonen i «Den magiske juleesken» er den snille, foreldreløse gutten Julius, som ble forlatt utenfor det idylliske barnehjemmet Klokkerly på selveste julaften. Den velmenende bestyreren har latt ham tro at det var selveste julenissen som kom med ham. Julius er juleentusiast på sin hals, og har en hemmelig eske hvor han oppbevarer diverse julepynt han har laget. Hit rømmer han når de to minst sympatiske barna på barnehjemmet erter ham, og snart viser det seg at esken er en hemmelig portal til julenissens verden, hvor Julius får oppgaven med å redde julen fra en ond skapning som han på sett og vis selv er ansvarlig for å ha satt til verden.

Oppbyggingen er med andre ord som hentet fra fantasy-læreboka, med klare likhetstrekk med Harry Potter-bøkene, Lindgrens «Mio, min Mio» og for den saks skyld også NRKs nye adventsserie «Snøfall». Her har imidlertid både manusforfatter og animatører gjort sitt for å tone ned det skremmende og vonde og heller satse på humor, varme og nostalgi. Det fungerer bare sånn måtelig. Ikke er det spesielt morsomt (her må jeg ta høyde for at noe av underteksten har gått tapt i oversettelsen), og det er også vanskelig å forstå hvorfor man skal lage animasjoner med stive, ubevegelige ansikter og kantete bevegelser når teknologien har kommet så langt som den har.

Historien er ellers formelmessig godt fortalt, men det er vanskelig å la seg engasjere veldig mye av en konflikt som på grunn av sin milde framtoning ikke framstår som spesielt engasjerende. Jeg tror i grunnen barn av i dag tåler litt mørkere stemning enn det de blir utsatt for her.