Film for spesielt interesserte, tenker du kanskje når du får vite at «Neon Bull» skildrer en gjeng med cowboyer i Nord-Brasil, som jobber på et rodeoshow der målet for to ryttere er å legge en okse i bakken.
Så vet man jo ikke hva som er interessant eller ikke før en har prøvd. Om du derfor velger å gi «Neon Bull» en sjanse, kan det godt hende du finner noe å bli begeistret og fascinert av.
Men interessant? Nix.
Det er egentlig ingen historie her. Den brasilianske filmskaperen Gabriel Mascaro har ingenting han vil si, men desto mer han vil vise. For eksempel hvordan man lager en dramafilm som likner til forveksling på en dokumentar i sin ekstreme naturalisme. Det lykkes han suverent med.
Dokumentarisk følelse
All dialog flyter som om den ble tenkt der og da. Flue på veggen-følelsen er intens når vi følger teamet som utfører en poengløs sport, som ser ut som en snillere variant av tyrefekting. Eller den eksotiske danseren og alenemoren Galega og hennes sjarmerende og obsternasige datter Caca. Og ikke minst den følsomme, sympatiske Iremar. Hans jobb er å gjøre oksene fine og rene for manesjen, mellom kjøreturene rundt på landsbygda. Drømmen hans er å designe klær, noe han får utløp for ved å lage sexy kostymer til Galegas danseshow.
Filmen byr også på flere småbisarre kuriositeter: En høygravid kvinne på sjekkeren, en ung cowboy som glatter ut sitt lange hår og bruker tanntråd i full offentlighet, en tjukk mann med en enormt utstående navle. Og et klønete forsøk på å stjele hestesæd. Likevel er «Neon Bull» omtrent blottet for humor. Det er synd.
Synd er det også at følelsen av å se skolefjernsyn med tittelen «Slik lever dei der» stadig dukker opp.
Denne filmen vil nok bli aller best husket for en ekstremt nærgående og naturtro sexscene, filmet i én lang tagning i minst fem minutter. Den er verken eksplisitt eller pornografisk, men veldig «ekte», altså.
Noe annet poeng hadde vel ikke den heller.