Politi Elizabeth Black er i trøbbel. Hun har egenhendig reddet en ung jente fra en kjeller og drept to brutale voldtektsmenn. Men var det virkelig nødvendig å skyte de to svarte gjerningsmennene der det gjør vondest? Fylle dem med 18 kuler? Black står i fare for å miste jobben på grunn av overdreven voldsbruk. Samtidig kommer hennes gamle flamme og kollega Adrian Wall ut fra fengselet. Han har sonet tretten år bak murene, for drap. Snart dukker det opp et kvinnelik på alteret av en forlatt kirke, helt likt drapet Adrian Wall ble dømt for. Boken holder et herlig tempo fra første til siste side, det er bare veldig korte passasjer der handlingen ikke dirrer i helspenn.
Elisabeth Black er en meget engasjerende hovedperson, jeg ble veldig irritert på henne da hun gjorde dumme valg. Politikvinnen Elisabeth Black presses fra alle sider, delstatspolitiet vil ta fra henne jobben. Elisabeth vil ikke si sannheten om hva som skjedde i den kjelleren. Hun hevder at Adrian Wall er uskyldig, men får resten av politistyrken mot seg. Samtidig sliter Elisabeth med et ekstremt dårlig forhold til sin far, presten som tidligere forkynte i den forlatte kirken. John Hart (41) er en ny stjerne på krimhimmelen. Han har allerede vunnet den prestisjetunge Edgar–prisen to ganger. Språket er ambisiøst og beskrivende: "Hun ville måtte gå spissrot mellom mannfolkene, så sno seg forbi biler og jekker og lifter". "Syndenes forlatelse" handler om hvordan folk påvirkes av voldtekt og drap, hvordan slike handlinger går ut over ofrene og de etterlatte. Det forandrer livene deres for alltid. Fortvilt prøver bokens figurer å finne syndenes forlatelse, og et glimt av lys i alt det mørke. Boken prøver også å si noe om hvordan kristendom ikke må praktiseres: Som at en voldtatt jente ber sammen med overgriperen, mens hun egentlig vil gå til politiet. Når først morderjakten tar av, er Hart flink til å lure leseren ut på ville veier. Jeg trodde jeg skjønte hvem morderen var. Men nei.
LES OGSÅ: