Voksne barns bearbeiding av foreldres død har stått sentralt i en rekke nyere, norske romaner, og denne debuten skriver seg inn i rekken. Den utforsker sorgen etter en mors brå død, og to voksne søstre og deres far forsøker å forsone seg med livet i månedene etter dødsfallet. Jeg-fortelleren Mie forsøker å nøste opp i minnene for å finne en forklaring eller en mening med det som viser seg å være morens selvvalgte død, men uten å lykkes. Det er tydelig at Mie, hennes yngre søster Rakel og faren alltid har levd tett på morens opp— og nedturer og har vært klar over at verden i perioder var mørk for henne, men selv med tilbakeblikkets fasit er det vanskelig for dem å se hva de kunne ha gjort annerledes, og hvordan de kunne ha forhindret det som skjedde.
Gjennom skildringer av episoder og øyeblikk forsøker Mie å gi form til fortiden, men morens skikkelse og personlighet er vanskelig å finne tilbake til. Mie er fotograf, slik moren også var, og beskrivelsene av moren fremstår nesten som fotografiske minner. Som i et familiealbum der bilder av tilfeldige øyeblikk står side om side med dokumentasjon av avgjørende livshendelser, får vi glimtvise blikk inn i fortiden, og alle nedslagene blir mulige, men likevel utilstrekkelige bidrag til en forklaring på morens valg.
Det traumatiske i det Mie og familien har vært utsatt for, gjør at kommunikasjonen dem i mellom blir vanskelig, men til tider fremstår relasjonene mellom Mie, moren, Rakel og faren som utydelige og noe ufullstendige. Selv om det utydelige også er et kjennetegn ved traumet og kan leses et uttrykk for den uforståelige og uutsigelige sorgen som ligger så tungt i relasjonen mellom de etterlatte, fremstår teksten tidvis som noe uforløst. På sitt beste ivaretar romanen likevel både sorgen, sinnet og meningsløsheten i det som har skjedd og lar leseren forstå uten å bli forklart, og resultatet er en fin debut der et vanskelig og sårbart tema behandles med varsomhet og omsorg og gir en inngang til en sorg som ofte forblir uuttalt for mange av dem den rammer. Det er god grunn til å følge forfatteren videre og tro at hun våger enda mer i fortsettelsen.