Seriemordere har vi møtt trøttende ofte før, også hos McDermid, men "Knusende stillhet" tar for seg de anonyme nettrollene og vår flittige bruk av sosiale medier og dataspill. Her mangler bare fyldig omtale av Pokémon Go for at det skal føles som en dagfersk rapport fra sommeren 2016. Noen dreper kvinner som profilerer seg offentlig og våger å mene sterkt, for eksempel om voldtekt. Men først blir kvinnene utsatt for grov hets og nettsjikane, og mordene blir avskrevet som selvmord.
Tre kvinner er døde. Det har skjedd etter mønster av kjente kvinnelige forfattere som tok sitt eget liv, eksempelvis Sylvia Plath og Virginia Woolf. Nå entrer den dysfunksjonelle symbiosen – profileringsekspert Tony Hill og Jordan – scenen. De to en gang så gode vennene sliter nå tungt med forholdet etter opprivende hendelser i de foregående to bøkene.
Skotske McDermid er strengt tatt aller best utenfor serie-formatet, i enkeltstående romaner som "Retterstedet".
Men Hill er utvilsomt og fullt forståelig blitt hennes mest populære krimhelt siden han første gang dukket opp i "Sirenenes sang", norsk oversettelse i 2000. Han er kriminolog og profileringsekspert, alvorlig skakkjørt fra barnsbein av og med særegne seksuelle problemer. Hill er for en gangs skyld på relativ opptur, mens Jordan har forlatt politiet og blir tatt for fyllekjøring innledningsvis.
Ytre sett er dermed de fleste klisjeene på plass også denne gang: Etterforskere med stor bagasje av personlige problemer, en skrudd seriemorder, overarbeidede politifolk som likevel har tid til interne intriger. Men McDermid lykkes med å få oss til å tro på det usannsynlige paret Hill/Jordan og gir oss en god dose feminisme underveis. Det forhindrer ikke at portrettet av mannen Hill faktisk er mer interessant enn mange av kvinnene her.