De beste er ikke så gode denne gang

Roslund.jpg
Tre minutter.jpg

OK, den svenske duoen som i bok etter bok har imponert med sin intense kombinasjon av krimunderholdning og samfunnsanalyse, er slett ikke dårlig denne gang heller. Også "Tre minutter", en slags oppfølger til "Tre sekunder" fra 2011, er solid håndverk: Det er ingenting å si på språket, intrigen, framdriften — denne duoen kan sitt fag og leverer bedre enn de fleste.

Så begeistret var Aftenbladet for "To soldater":

Og enda mer for "Tre sekunder":

Nja...

Likevel lar jeg meg ikke begeistre, rett og slett fordi årets roman mangler mange av de kvalitetene som har preget tidligere bøker. Mens vi tidligere stort sett har holdt oss i et gjenkjennelig svensk landskap, beveger vi oss denne gang ut i verden — først og fremst til Colombia. Der har en svensk drapsmann, som også var sentral i "Tre sekunder", etablert seg med kone og to barn, og han livnærer seg som livvakt for en av toppene i landets narkobander.

Samtidig arbeider han for amerikansk politi, og på toppen av alt blander svenske etterforskere seg inn i kaoset som selvsagt blir verre og verre og til slutt helt umulig å håndtere.

Mission Impossible

Eller nesten helt umulig, vår antihelt behersker nemlig umulige oppdrag like godt som en Jack Ryan (skapt av Tom Clancy) eller en Ethan Hunt (Mission Impossible-filmene), og derfor dukker en klassisk Harrison Ford og Tom Cruise opp i hodet mitt mens den hemmelighetsfulle svensken spiller dobbelt overfor alt og alle. Vanligvis ville det vært en stor kompliment, men underholdningsbransjen har da mer enn nok av actionhelter vi knapt kan tro på?

Roslund & Hellström sin styrke fram til nå har vært en uvanlig sterk kombinasjon av tre element:

Forfatterne har dyrket et språklig særpreg av stadige repetisjon og korthugne setninger som tidvis er på grensen til det jålete - men det funker.

Dernest har de imponerende god styring med selve storyen som drar seg framover i helt riktig tempo og effektive sprang i tid og rom.

Til sist har de hatt evnen til å løfte fram aktuelle problemstillinger innenfor rammene av krimromanen, enten de nå har befattet seg med prostitusjon og menneskehandel, dødsstraffens dilemma eller ghettofiseringen av svenske drabantbyer.

Les mer om forfatterduoen:

Sammen er dette blitt kraftfull litteratur som både underholder og utfordrer, bøker som gir oss lesere alt vi trenger av spenning samtidig som den tvinger fram etisk refleksjon.

En vegg er borte

Den siste dimensjonen er borte fra "Tre minutter". Dramatikken som ligger i bruk av satellittovervåking, hemmelige identiteter og storpolitisk hestehandel er av en helt annen karakter enn den som oppstår når idealer møter virkelighet. Hvis vi er snille, kan vi kanskje si at den svenske dobbelagenten sliter med samvittigheten sin hver gang han må ta livet av en banditt og trøster seg i en slags halvtenkt konsekvensetikk.

Men utover dette er "Tre minutter" ren og skjær action, og jeg klarer ikke holde tilbake mistanken om at de svenske parhestene denne gang egentlig har skrevet for det internasjonale filmmarkedet. Hollywoodselskapet 20th Century Fox har forlengst sikret seg rettigheter til tre av deres bøker, og "Tre minutter" ser ut som en søknad om å få solgt en fjerde. En ganske god søknad, må jeg tilføye. Dessverre.

Og et 11 år gammelt intervju med dem: