Sånn var det på ungdomsskolen. Ikke sant?

ungdomsskolen.jpg

Aksel begynner på en helt ny ungdomsskole, han strever med å finne seg til rette med den tøffe tonen. Da Aksels fetter og bestekompis omkommer i en ulykke, blir det enda verre. Aksel må kjempe seg gjennom sorg, sinne og konfrontasjoner med både ungdomspsykologen og plageåndene. Men heldigvis har gutten en støttende og forståelsesfull familie som gjør sitt beste for at han skal ha det bra. Og selv om Aksel er en følsom gutt, kjemper han seg gjennom problemene.

Det jeg likte best var oversiktsbildene som innleder hvert kapittel. De får stå alene uten tekst. I all sin detaljrikdom forteller de mye om stedene der handlingen foregår. Ellers minner tegnestilen litt om Christopher Nielsen. Jeg ser for meg at både Kvammen og Nielsen alltid har tegnet og de har aldri tatt noe brudd med den barnslige stilen de begynte i – bare utviklet den. Likevel får begge tegnerne fram det de vil si på en god måte.

ungdomsskolen.jpg

Tegneserieboken "Ungdomsskolen" er en finstemt skildring av det som for mange var en vanskelig tid. Selv om jeg er 17 år eldre enn Kvammen, er det lett å kjenne igjen i stemningen fra ungdomsskolen, hvilke konflikter som oppstår og hva slags tanker en baler med i den alderen. "Ungdomsskolen" har derfor blitt en allmenngyldig bok, som forteller en gjenkjennelig historie på en sår og stillfaren måte.

På den andre siden er det veldig lite originalt med "Ungdomsskolen". Vi har lest skildringer som dette før. Jeg sammenliknet tegnestilen med Christopher Nielsen. Men Kvammen har ingenting av den burleske humoren Nielsen alltid har i sine serier. Boken kan til tider bli litt traurig og traust.

Oslo–mannen Anders N. Kvammen er født i 1985. "Ungdomsskolen" er hans første bok.

Les også om hvordan Saude inspirerte spansk serieskaper.