Avslutningsvis i den 14. romanen til Atle Næss (f. 1949, debut 1975) betones det at vi står overfor en fiktiv fortelling som tar opp i seg et dokumentarisk stoff. Samtidig som Hans Pors var sogneprest i Vestby fra 1606, er dikterens hovedkarakter av samme navn «en ren fiksjon».Handlingen utspiller seg fra 1577 til 1608, knytter seg til prestesønnen Hans Pors og bringer oss tett på dagliglivet i tida. Han pendler fra Krogstad i norske Bohus len, via Malmø, den danske øya Hven, Nordfjord, Wandsbek i Hamburg og keiserbyen Prag tilbake til Vestby, kjent fra «Din nestes eiendom» (2009). Der sies lausungen og leilendingen Anders å være en av dikterens forfedre. Mot slutten av årets bok føres ektemannen Anders sammen med den ugifte sognepresten Hans Pors som tidlig lærte å tyde himmellegemenes posisjoner og tegne kart, mens han i sin materielle nød ble ridd av erotiske demoner.
Gjennom Hans Pors blir vi kjent med den danske astronomen Tycho Brahe (1546-1601) og assistenten hans, Johannis Kepler – som begge må forholde seg til Copernicus og hans lære – men også Oslo-humanisten Jens Nilssøn spiller en rolle i hovedpersonens turbulente liv.
Slik følger forfatteren opp prosjektet han tidligere har dyrket i romaner og biografier – å portrettere sentrale navn i kunst-, vitenskaps— og bibelhistorien. Det dreier seg om Dante og Ibsen, Munch og Caravaggio, Galileo Galilei, Leonardo da Vinci, den tyske matematikeren Riemann og apostelen Paulus. Gjennom grundige tekster knyttet til historien har Atle Næss virkelig markert som en lærd dikter – en poeta doctus – det står respekt av.
Troverdig er også bildet som tegnes av den grensesprengende astronomen og tyrannen Tycho Brahe. Bøndene som måtte forholde seg til hans krav hadde det ikke lett. Ellers skildres individuelle, sosiale, religiøse, politiske konflikter med så stor innlevelse og fagkunnskap at det er vanskelig å kritisere realismen i teksten.
Samtidig blir framstillingen tidvis for omstendelig og traust i all sin troverdighet.
Mer historie fra Atle Næss: