I debutromanen «Hun er der hele tiden» (2012) skapte Geir Nummedal (f. 1972) en historie der novellistiske antydninger og spillet på det usagte sto sentralt.
Da er det knapt overraskende at han nå følger opp med «Få barn», sju noveller mellom drøye to til ca. tjue sider lange, med synsvinkelen snart plassert hos et mannlig «jeg», snart hos et barnlig «han» eller et kvinnelig «du». Sjøl om bare en av historiene har barnet som sansende, reflekterende frontfigur, står tanken på eller eksistensen av barn sentralt også når verden oppleves fra et voksent perspektiv, enten hovedpersonen da er et ungt, et middelaldrende eller et aldrende menneske.
Tekstene oppviser et tradisjonelt, psykologisk-realistisk formspråk. Unntaket er den prøysenalluderende novellen «Snekker Andersen ringer på». Med sine mange syntaktiske og lydlige gjentakelser i form av anaforer (gjentakelse av åpningsordene i en setning. red. anm .) og allitterasjon (bokstavrim. red anm .) minner denne teksten – spent ut mellom vold og barnekulturell kos – tidvis om et dikt i frie rytmer.
At samlingen opererer med en felles motivisk-tematisk ramme, gjør at mange ekko dukker opp underveis. I åpningsnovellen «Sommerstreker» møter vi et ungt par som gjennom en graviditetstest får vite at de skal ha barn. Like bra går det ikke for hovedkarakteren i «Lombnes, Susanne» som sammen med Torkil stadig prøver å bli gravid, for så å spy, spontanabortere, avvise tanken på adopsjon. Samme Susanne dukker opp som enslig kvinne i avslutningsteksten «Livet i Venezia». Katastrofestemningen skyldes her at hun er gravid med en mann hun ikke husker navnet på.
Så i disse novellene er melankolien lettere å få øye på enn livsgleden. I møtet mellom to aldrende eks-kjærester betones særlig det fysiske forfallet, et lite, ensomt skilsmissebarn trøster seg med en tennisball og en Beatles-plate, en arbeidsnarkoman, David Bowie-fiksert kontorist og familiefar møter veggen og blir sykepermittert.
Spesielt overrumplende eller originale er knapt disse historiene. Men boka er bevisst komponert og virker formsterk.