Mons Kallentoft: Ildjegerne. Krim. Oversatt av Kurt Hanssen. 354 sider. Kagge forlag.
Politiet i Linköping finner først liket av en ni år gammel gutt. Dagen etter oppdager etterforsker Malin Fors det brente liket av en kvinne i skogen. Henger de to drapene sammen? Er paven katolikk?
Saken har forgreininger til Nepal og Qatar. Mons Kallentoft vil sikkert si noe viktig om slavearbeidere som bygger fotballstadioner til VM i Qatar. Men det føles aldri i hjertet, og motivene for alle drapene blir ikke troverdige.
"Ildjegerne" blir etter hvert svært så blodig. Den inneholder minst 15 drap, selvmord og folk som dør av sykdom, deriblant tre barn. Det blir omtrent en død person hver 23. side.
Dette er den niende boken om Malin Fors, og like nattsvart som den forrige – "Til jord skal du bli". Smil og latter er sjeldnere enn fred og demokrati i Syria. Det er mer humør i bøkene Kallentoft skriver sammen med Markus Lutteman om "Zack" – den svenske Herkules.
Kallentoft har også en melodramatisk og filosoferende stil som jeg misliker. De døde roper til leseren fra det hinsidige i korte glimt mellom kapitlene. Uhu!
Men det verste er hovedpersonen Malin Fors. Hun lokkes av fristerinnen i tequilaflasken: "Halsen er tørr, og gyset, trykket, den skamfulle og nesten alltid uimotståelige lengselen etter alkohol, etter rusen, etter de korte minuttene med ro som rusen likevel alltid gir".
Malin sammenlikner hele tiden seg selv og sitt alkoholmisbruk med vitner og mistenkte. Det blir irriterende. Hun framstår som en selvopptatt, sutrete alkoholiker–kjerring. Malin er klengete, ringer hele tiden til journalist–kjæresten, så ofte at han finner det plagsomt.
Men: Mons Kallentoft skaper spenning. Jeg måtte stadig lese videre, selv om boken ikke er helt i toppklasse. Forfatteren er også god til å beskrive scener: "Blomsterbedene rundt inngangen er tørre og fulle av sneiper, metallet på nedre del av gatedøren er slitt bort, og noen har reparert den slurvete med kryssfiner". Millioner av mennesker har kjøpt Kallentoft-bøkene, de er ikke alle idioter.
Et sted i "Ildjegerne" blir Malin Fors beskrevet som blond. Jeg har alltid sett henne for meg med beksvart hår. Noe lyst kan neppe vokse fra et så mørkt vesen.
LES OM KRIM MED LOKAL TILKNYTNING: