Noen ganger snubler jeg over et musikalsk bekjentskap som for meg er helt nytt, men som viser seg å ha laget musikk i årevis og gitt ut flere album tidligere. The Legends fra Stockholm er et av disse. Hvorfor har jeg ikke hørt om disse før nå? Jeg føler meg snytt!
The Legends frontes av Johan Angergård og har gjennomført flere sjangereksperimenter siden debuten i 2004. The Legends har fem album på samvittigheten og ga sist ut et album i 2009, men Angergård har vært aktiv med andre prosjekter. Han driver også plateselskapet Labrador, som blant annet har gitt ut The Radio Dept., en av mine aller største popfavoritter fra andre siden av grensen.
«It's love» er et intimt prosjekt. Angergård deler erfaringer med hjerte-smerte, brudd, nye forelskelser, usikkerhet og spenning. Det spenner fra den såre «Smoke and mirrors» til den håpefulle «Winter is the warmest season». Stemmen hans kan minne om Jens Lekmans –lys og luftig, med et islett av kledelig melankoli.
Den varme gitarlyden på «All about us» sender tankene til nevnte The Radio Dept., og åpningen på «Smoke and mirrors» har muligens hentet inspirasjon fra "Twin Peaks". Tassende trommemaskiner, svevende strykere og kjølig synth. Helheten er hyperelegant og ekstremt behagelig. Her kan du lene deg tilbake i kontorstolen eller sofaen og formelig føle at rynkene i pannen din glatter seg ut. Aah.
Albumet er dessverre bare sju låter langt, men det gjør ikke så mye. Jeg har en hel diskografi å fordype meg i, og det brennkvikt.
Beste spor: «Keep him», «Smoke and mirrors», «Winter is the warmest season».