Et album med pop, rock og folk fra Jim O'Rourke er sjelden vare. Du må tilbake til "Insignificance" i 2001 for å finne det forrige.
Siden har han gjort seg bemerket innen langt mer eksperimentell musikk. I tillegg har han et solid navn som produsent for blant andre Wilco, Stereolab, Smog og Sonic Youth. Han var også medlem av sistnevnte noen år.
Det skal mye til for at en av verdens ledende avantgarde-musikere lager streite plater, og noe A4-album er dette ikke. Melodiene er stykket opp, orkestreringen kommer og går og tekstene er snodige og sårbare.
Samtidig er det sanger her med bruddstykker av Van Dyke Parks, Harry Nilsson, Cat Stevens, Steely Dan, Led Zeppelin og Crosby, Stills & Nash.
Beste spor: "Friends with benefit", "Hotel Blue", "These hands", "End of the road".