Det er fristende å følge opp en suksess. Da Emmylou Harris og Rodney Crowell forente kreftene på "Old yellow moon" for to år siden, ble de belønnet med en fjerdeplass på Billboard-listen og en Grammy for beste americana-album, pluss årets album under Americana Awards. I Norge inntok de en sjetteplass på listene, slett ikke galt for to aldrende countrymusikere.
Nå er de tilbake i tospann, og denne gang har de tatt seg tid til å skrive seks sanger sammen. I tillegg har de plusset på gamle Crowell-låter og tolkninger av Lucinda Williams' "I just wanted to see you so bad" og Amy Allisons "Her hair was red". Produsent er Joe Henry, en fyr med godt tak om denne typen musikk.
De åpner med vakre "The traveling kind", en sang i beste amerikanske visetradisjon. Så får vi en traust gampeintro på "No memories hanging around", før Emmylou løfter sangen inn i en annen verden. Fra hun sluttet seg til Gram Parsons i 1973, har duetter vært prikken over i-en for henne. 68 år gammel synger hun fortsatt enestående vakkert, men i "Bringing it on home to Memphis" viser hun en ny side med et vers mørk snakkesynging. Overraskende, men ikke negativt.
Det veksler fra tåredryppende ballader til friske fraspark, og de ender det hele på cajun-vis i "La danse de la Joie". Gjennom hele albumet slynger de to stemmene seg sammen, korer hverandre eller bytter på versene.
Går du langt nok tilbake, til 70-tallet, var Crowell med i backingbandet til Harris. Hun har hit med hans sanger, slik flere andre har hatt. Her møtes de på like fot, i kjærlighet til musikken. Kall det americana, kall det country, kall det lyden av et levd liv.
Beste spor: "The traveling kind", "No memories hanging around", "You can't say we didn't try", "Higher mountains", "Just pleasing you".