General Forsamling er Børre Bratland fra Varhaug. Han har et album og et par ep-er bak seg, av det mørke slaget. Vonde viser, men med en god porsjon mørk jærhumor.
Denne gang har han med seg Einar Stenseng, Richard Madland, Svein Arne Vestbø, Erlend Aasland og Stene Osmundsen. I koret finner vi Tormod Aass, Åsmund Lande og Dan Henrik Høidahl.
Gjengen åpner i det søvnig-rølpete hjørnet. "Takk for det gamla" høres ut som om den er innspilt på sparket, preget av nyttårskveldens bakrus. Kuttet hadde passet best i andre enden av albumet, men når du har spilt deg gjennom de ti kuttene, forstår du plasseringen. Dette er album fylt med gode avslutningslåter, men uten noen typisk intro.
Kanskje de kunne valgt "Litt udpå". Den har den sterkeste melodien, men handler om at kvelden er slutt. Sangen er skrevet av Bratland og Tor Jan Møller fra Ingenting.
Vi har også herlige "Mi tid", med vokal og gitar og en tekst å synge med på: " Mi tid er best uten arbeidstid ". Det de har valgt å runde av med, er platens eneste lån. Løsslupne "Godnatt Eirin" er en oversettelse av "Goodnight, Irene", en godt over 100 år gammel standardlåt gjort kjent av Lead Belly.
Ellers handler det mye om å sitte og drikke som i "Kæ kan æg gjær" og "Kvelden alt gjekk gale". Eller å forberede seg på at ting går nedenom og hjem som i "Stenseng blues", en vise som har akkurat det lille innslaget av bakgrunnsvokal som skal til.
Andre kutt snegler seg litt for tungt av sted, men jeg har uansett fått meg et par nye yndlingslåter før vi er ved veis ende. Dette er skeivt nok til å bevare kultstempelet, om ikke annet på distriktets pubscener.
Beste spor: "Mi tid", "Stenseng blues", "Litt udpå".