Har du sett "The Who"? Episodene i den evigvarende BBC-serien starter med en politi-telefonkiosk som suser gjennom en tidskorridor i rommet. Høres det sært ut? Ja, men serien er noe av det mest fascinerende du kan bli hekta på.
Kjenningsmelodien har ikke noe med denne platen å gjøre, men ellers er det mulig å finne et par paralleller. Todd Rundgren fra Upper Darby i Pennsylvania var en eksperimentvillig musiker på 70-tallet, noe som kuliminerte i albumet "Initiation" i 1975. Han blandet psykedelia, avantgarde-jazz og prog og brukte 35 minutter på det instrumentale sporet "A treatise on cosmic fire".
40 år senere har han alliert seg med Hans-Peter Lindstrøm fra Randaberg og Emil Nikolaisen fra Moi, to menn fra en annen generasjon, men ikke mindre eksperimentvillige. Lindstrøm med elektronisk musikk og spacedisko, Nikolaisen som frontfigur i Serena Maneesh.
Alle tre har lang erfaring med plateproduksjon, og de møttes et par dager i Oslo for å se hva som skjedde. I den grad man kan beskrive resultatet, har plateselskapet kalt det en kosmisk miks av soul, synth, pop og disko.
Glem ordinære merkelapper. Dette er en reise gjennom tid og rom, like vanskelig å forklare som hvordan Dr. Whos Tardis-fartøy virker. Begge kommer fram. Reisen er ikke vakker, men den er merkelig rørende. For Rundgren, Nikolaisen og Lindstrøm – og for Dr. Who – er det nærhet midt i all fremmedgjøringen som skal til.
Albumet er tenkt som ett kutt på 39 minutter, men med 12 deler. Den femte av disse heter "Put your arms around me", en setning som gjentas flere ganger senere.
Hold rundt meg. Det er alt som skal til.
Beste spor: "Put your arms around me".