Det positive med denne platen, er at Odin Staveland våger å ta skrittet ut av farens skygge.
Øyvind Staveland er sjefen i Vamp og ga Odin større oppgaver der, noe som svekket rollen den langt bedre vokalisten Paul Hansen hadde.
Nå har 28-åringen brukt ledig tid til å spille inn et soloalbum. Det brukes ord som upolert, avantgardistisk, modig, personlig og kompromissløst om platen.
Det negative er at det er denne biten som fungerer dårligst. Hvor mange ganger orker du å høre sanger som "Liten narr" og "Ingen baptist"?
De mer neddempede kuttene fungerer bedre. Det er mange dyktige folk og mye rare instrumenter med her, men det er alene med pianoet at Odin Staveland viser at han kan få et liv utenfor Vamp.
Beste spor: "Lykter", "Melk", "E det dagen snart".