Noen har mer enn andre å synge om

Allison Moorer i et uvanlig avslappet øyeblikk.

Allison Moorer har sitt å stri med.

Etter at faren tok livet av moren og seg selv, fulgte hun etter søsteren Shelby Lynne til Nashville så snart highschool var over. I 1998 snek hun seg inn på den amerikanske countrylisten med debutsinglen "A soft place to fall", skrevet til Robert Redford-filmen "Hestehviskeren".

Siden har hun av og til vært innom samme liste, men aldri høyere enn 26. plassen for albumet The hardest part" i 2000. I 2005 giftet hun seg med Steve Earle, og i fjor ble hun en av hans mange eks-koner. Sammen har de gutten John Henry, født i 2010. For to år siden ble han diagnostisert som autist, og "Mama let the wolf in" er hennes svar på det. Om moren som hjelpeløst innser at hun ikke kan verne sitt barn mot verden. En sang som rocker og river.

Den står side om side med oppbruddssangene på hennes åttende album. 42-åringen sier at hun har sluttet å drømme om at livet skal være lekende lett. En bitter erkjennelse, men det blir god country av slikt. Som "I'm doing fine":

I scrubbed the varnish

off the hardwood floor

That cigarette burn

by the bedroom

well, it ain't there any more

Tried to call my mama

I forgot that she's gone

Guess the little last thing you said

keep running through

my head too long

Ikke alt er elendighet. Vakre "Blood" handler om familiebånd og er tilegnet søsteren Shelby Lynne:

You don't have to explain

I have your blood

running through my vein

Hun åpner albumet med country-tramperen "Like it used to be", der teksten handler om det motsatte av det tittelen sier – som i "I'm doing fine".

"Thunderstorm/Hurricane" er en sang som åpner akustisk og stille før stormen. Andre ville ha brukt seks minutter på å la en sang folde seg ut som denne gjør, men Moorer klokker den inn på godt under halve tiden.

I "I lost my crystal ball" bytter hun ut krystallkula med rivningskula, mens "Down to believing" er melankolsk vakker.

Moorer har aldri vært bedre som låtskriver, men alt tatt i betraktning, er det kanskje ikke så rart at hun tar med Creedence-sangen "Have you ever seen the rain".

En fin versjon, på en plate full av flotte sanger. De veksler mellom det myke og harde, som livet selv.

I det hele tatt er det ingen bortkastede kutt her. Når årets countryplate skal kåres, vil Allison Moorer være blant finalistene.

Beste spor: "Thunderstorm/Hurricane", "Down to believing", "If I were stronger", "Blood", "Gonna get it wrong".