Som selverklært fan av artisten Silvana Imam er det utfordrende å gi en uhildet vurdering av albumet hennes. Jeg har heiet på den lituensk-syrisk-svenske lesbiske feministen og antirasisten siden hun slo gjennom i 2013. Aktivisten som demonstrerte mot det svenske nasjonalistpartiet Sverigedemokraterna har siden rukket å bli hele Sveriges yndling, et yndet intervjuobjekt som fascinerer stadig flere også utenfor grannlandets grenser."Naturkraft" er en ubeskjeden tittel, som kler prosjektet. Albumet rommer kjærlighet og kåtskap, ømhet og aggresjon, alvor og lek, utenforskap og selvsikkerhet. Hun er tøff i trynet på «I.M.A.M. pt. 2», myk i målet på «Simone», seig og sårbar på «Väck mig när ni vaknat». Albumet er mindre eksplisitt politisk, og hun har sagt i intervjuer at hun bare vil «ha det kul».
Hun viser divatakter i herlige «Helt fucked», og hun mestrer den obligatoriske øvelsen i selvskryt til fingertuppene. Bidragsyterne er mange og dyktige (særlig Unge Ferrari), men Silvana er hele tiden i sentrum. I fjor ga hun ut en av årets beste låter med «Tänd alla ljus», som havnet på en egen ep. Singelen «Knark» har heller ikke fått plass her. Det har derimot et par låter som kunne ha blitt sløyfet, som «Sett henne» og de to spoken word-sporene fra hennes mor og hennes far, på henholdsvis lituensk og syrisk.
I forrige uke turnerte hun Norge, med en tur innom Folken. I levende live er hun en naturkraft, en sårbar pønker med regnbueflagg, som skinner sterkere enn strobelysene på scenen. Imam viser at hun kan lage enormt gode låter, som er originale i sin sjanger. Neste gang ønsker jeg meg et enormt bra album.
Beste spor: «I.M.A.M. pt. 2», «Fucked up», «10.000», «Väck mig när ni vaknat».