Det finnes sanger du aldri blir lei av. For meg er en av dem "The hook", hentet fra debutalbumet "Fuzzy" til trioen Grant Lee Buffalo i 1993. Grant Lee Buffalo rakk tre plater til før de pakket sammen i 1998.I 2000 kom det første soloalbumet til frontfiguren Grant-Lee Phillips, og nå er han framme ved nummer åtte. Platen markerer at 52-åringen etter å ha levd hele livet i California, nå har flyttet med familien til Tennessee. Dermed får vi "Tennessee rain", om luft man kan puste, grønne åser, passelig med sol, kjølig vind og regn som kan vaske vekk tårer.
En annen grunn til at han liker forflytningen, kan være det han synger om i "San Andreas Fault". Om San Andreas-forkastningen, en sprekk i jordplaten som i morgen eller om hundre år kan skylle store deler av California på havet. Da er det tryggere å spille inn musikken i Nashville. Med seg har han trommis Jerry Roe og bassist Lex Price, og dermed er han tilbake i samme trioformat som i Grant Lee Buffalo. Steelgitar, fele og tangenter er lagt til i etterkant. På "No mercy in July" dukker Dave Roe opp, Jerrys far og mangeårig bassist for Johnny Cash.
Historie er viktig for Phillips. Han er påvirket av sine indianske forfedre på begge sider og synger om deres tapte kamp. Som i "Cry cry":
Same people said that I was godless,
same people showed me how to pray.
Same people with a pen or a rifle,
same people took it all away .
Sangen handler om det amerikanerne kaller Trail of Tears, om fordrivingen av indianere fra deres egne områder mellom 1830 og 1850. Indianere som Grant-Lee Phillips nedstammer fra.
Beste spor: "Smoke and sparks", "Moccasin Creek", "Holy irons", "San Andreas Fault".