Vi deler samme hjemby, den 25 år gamle ålesunderen Raabe og jeg. Jeg mistenker at vi har mer til felles: Forkjærligheten for synthlyder importert fra Storbritannia, The Smiths (bare hør låten «Of Smith's friends») og sene netter.Nå bor han i Bergen, noe som kommer tydelig til uttrykk i musikkvideoen til singelen «Flying on the ground». Alle som på et eller annet tidspunkt har ferdes som studenter på Nygårdshøyden, vil la seg berøre av den poptimistiske kjærlighetserklæringen.
Det er likevel åpningslåten «Just kids» som vekker størst begeistring hos undertegnede. Ståpels på armene! Jeg spår allerede at denne låten vil stå igjen som en av favorittene fra 2016. Stemmen er Raabes styrke. Dyp og stødig, ofte i kledelig kontrast til sin søster Sigrid Raabe, som bidrar på flere spor. Engelskuttalen er til tider svak, uten at jeg synes det gjør så mye. Jeg hører en kledelig barytonblanding av Erlend Øye og Eirik Glambæk Bøes vokal.
Sigrid Raabe er verdt å nevne igjen. Søskenkjærligheten utgjør et særdeles fruktbart samarbeid, særlig på den fine «Sister». Med seg på laget har han også Njål Paulsberg fra bergensbandet Young Dreams som produsent, sammen med Erlend Møkkelbost. Produksjonen er lekker og låter som en million kroner. Jeg mistenker at Paulsberg har tilført det lille drysset med elektronisk tryllestøv, for eksempel på nevnte «Just kids» og «Dear Aphrodite».
Debutalbumet er et godt resultat av flere års arbeid fra Raabe. Det er likevel ikke alt her som evner å engasjere og som helhet blir det litt for snilt. Raabe mangler nerven og antydingen til desperasjon som flere av heltene hans har eller hadde.
Beste spor: "Just kids", "Sister", "Dear Aphrodite".