Sangen "Carolina" fra 2001 er fortsatt en av mine alternativ country-favoritter. M. Ward har også sterke album å vise til, men på Hove-festivalen i 2009 kom det nesten ingen for å høre på ham.De tre siste albumene har derimot havnet på det amerikanske topp 200-lista, med stadig bedre plasseringer. Trolig med drahjelp fra She & Him, duoen han har sammen med Zooey Deschanel. Det har heller ikke skadet å være medlem av supergruppen Monsters of Folk, eller å ha vært involvert i andres plater – nylig som produsent og låtskriver for Mavis Staples.
Det tar tid å jobbe med andre, og det er gått fire år siden soloalbumet "A wasteland companion". På den annen side har han ikke vansker med å finne folk som vil bidra, som Neko Case, K.D. Lang, The Secret Sisters og Peter Buck.
Utgangspunktet for platen er av det dystre slaget; hvordan kan vi leve som om dårlige nyheter ikke bryr oss? M. Ward, en forkortelse for Matthew, mener det må være mulig å se ting i perspektiv og at musikk er et middel til det. 42-åringen fra Portland i Oregon åpner med et illevarslende minutt, tittelkuttet "More rain", før han fortsetter med lavmælte "Pirate dial". "Time won't wait up" er av det friskere slaget, med en herlig koring.
I utgangspunktet hadde han tenkt å lage en doo-wop-plate med lag på lag av sin egen stemme, men så meldte vennene seg. Det skal han ikke være lei seg for. "Confession" åpner med varm gitarlyd og fortsetter med trøstende sang.
Generelt er Ward i det vennlige hjørnet på platen, og det er kanskje det han mener verden trenger. Litt vennlighet.
Beste spor: "Time won't wait up", "Girl from Conejo Valley", "Temptation", "I'm going higher".