Basia Bulats fjerde album åpner med en låt som låter som solskinn. Herlighet for en herlig låt, denne «La la lie». Sjelden har jeg blitt mer glad av andres kjærlighetssorg. Albumet representerer et musikalsk og estetisk stilskifte for Bulat, som har vært kjent som en folkinspirert singer/songwriter, med en særlig forkjærlighet for instrumentet autoharpe. Nå har 31 år gamle Bulat valgt å formidle komplisert kjærlighet i et enkelt og smått 60-tallsinfluert popformat. Det lykkes hun med.
«Good advice» er et energisk oppgjør med sitt eget samlivsbrudd der Bulat går seirende, men likevel såret, ut av forholdet. I likhet med «La la lie» er «Fool» en livsbejaende låt om hjerte-smerte. Under innspillingen skal visstnok Bulat ha rørt produksjonsteamet til tårer i studio. Det klarer hun ikke helt å gjøre hos undertegnede, selv om gåsehuden tar overhånd på den smått sakrale «The garden». Her kommer registeret i stemmen hennes til sin rett, salig samstemt med synth og saksofon. Er det forresten bare jeg som hører spor av synthen i Joy Divisions «Atmosphere» i denne låten? Svar utbes.
Sammen med produsent Jim James fra My Morning Jacket har hun denne gang latt seg inspirere av gospel og soul, som på tittelsporet «Good advice». Folkrøttene gjør seg tydelige på «Infamous». Likevel er det først og fremst pop som dominerer – en moderne, frisk (men ikke helt uforglemmelig) pop med en kledelig varme, som smitter selv en sur formiddag i februar.
Befinner du deg i Bergen 29. april eller Oslo 2. mai kan du benytte deg av sjansen til å oppleve henne live.
Beste spor: "La la lie", "The garden".