Shearwater ble dannet i 1999 som et sideprosjekt til Okkervil River, av Jonathan Meiburg og Will Sheff. I 2006 trakk Sheff seg ut av Shearwater, mens Meiburg to år senere forlot Okkervil River. Dermed var Shearwater blitt hans eget domene.Bandet er ikke lenger et utløp for stillferdige sanger som ikke passet inn i Okkervil River, men framstår nå som storslått og sterkt. Sammen med produsent Danny Reisch og et knippe Shearwater-relaterte musikere har Meiburg jobbet to år i studio med platen. I tilegg har han dratt inn perkusjonist og filmkomponist Brian Reitzell ("Lost in translation", "The bling ring", "30 days of night"), som tilfører både utdaterte instrumenter og filmatisk følelse.
Musikalsk trekker også Meiburg sterke tråder tilbake til tidlig 80-tall, til det folk som David Bowie og Peter Gabriel foretok seg da. Tekstmessig er platen et oppgjør med det å være en amerikaner, en protest mot tingenes tilstand. Som mer enn gjennomsnittlig opptatt av fugler, er Meiberg også engasjert i miljøvern og bekymrer seg over en døende verden. I et intervju på hjemmesiden til Sub Pop forteller han om ønsket om å bryte med hjemlandet, selv om det ikke går. Han får grøsninger av å være en amerikaner, men han elsker også landet han hater. Det er på høy tid å våkne opp, synger han i sanger som "Quiet Americans", "Only child" og "Pale kings".
Kanskje er det engasjementet som får ham til rope mye høyere enn før, slik figuren Howard Beale skrek ut i filmen "Network" fra 1976: I'm as mad as hell, and I'm not going to take this anymore!
Beste spor: "Quiet Americans", "Pale kings", "Wildlife in America", "Radio silence".