Kristopher Schau har vært borti mye rart, som Cumshots, Hurra Torpedo, Gartnerlosjen, Mongo Ninja, DDR og en haug med kreativt navnsatte prosjekter. Med The Dogs har han funnet seg en stabil plattform, der fjerde plate er ute nøyaktig ett år etter forgjengeren "Black chameleon prayer".Schau synger og har med seg Mads Martinsen, Roar Nilsen, Henrik Gustavsen, Christian Spro og Kenneth Simonsen. De åpner tøft med "You never loved me at all", en låt som raser av gårde og klokker inn på 2 minutter og 38 sekunder.
"Are you with him now" er også en rå sak, men med en melodi som oser av klassisk rock fra 70— og 80-tallet. "Amen" drives fram av et energisk orgel og tøff koring. "Mortal Tragedy" lyder som Bowie anno Ziggy Stardust, uten at grepet glipper. The Dogs er fortsatt seg selv, der de synger om the band that never was .
"They were wrong" treffer oss tungt og truende, uten at melodien glemmes. Det er i det hele tatt imponerende hvor godt låtene er snekret sammen. Vi er framme ved midten av albumet, og jeg oppdager at jeg har notert samtlige kutt i "beste spor"-margen. Der hører også "Swamp church" hjemme, kuttet som ligger nærmest Schaus metallhjerte.
Jeg er imidlertid nødt til å skjære ned, i likhet med The Dogs som begrenser sine ti kutt til en drøy halvtime. "Curse of the Chamelions" er jeg likevel nødt til å ta med, et ekko av pønken på sitt mest melodiøse. "Just can't stand us" og "Faster on our own" er platens lengste kutt, og de lyder strålende.
Med aggressive "I'm not impressed" står the Dogs løpet ut. Ingen svake øyeblikk å spore.
Beste spor: "Are you with him now", "Mortal tragedy", "Curse of the Chamelions", "Faster on our own".