«What the world needs now…» er Public Image Limiteds tiende studioalbum. Som eneste originalmedlem holder han postpunkfanen høyt. Han var Johnny Rotten i Sex Pistols.
Alt er «bollocks», i følge Lydon. «Give me trouble», messer han innledningsvis. «I'm not satisfied!» roper han taktfast i låten med samme navn. «What the world needs now is another fuck off!», lyder det på albumets siste og kanskje sterkeste låt, «Shoom».
Besetningen ellers har lang erfaring. Gitarist Lu Edmonds fra The Damned får sette sitt dystre preg på platen. Heldigvis. Trommisen er hentet fra The Pop Group, og bassisten har bakgrunn fra jazz – og som bassist for Spice Girls. Alle er menn i sin beste alder. Lydon fyller snart 60. Ungdommens råskap begynner å bli svunnen fortid.
PiL kjenner ingen grenser, og Lydon eier ingen skam. Han har gjennom hele sin karriere flørtet vilt med det tilgjengelige og utilgjenglige, med dub, punk, rock og reggae. Tidlig på 80-tallet var det innovativt, men nå er det ingenting nytt å hente. PiL bryter ingen grenser, men sauser alt sammen til en ganske så underholdende stuing.
«The one» minner innledningsvis om bandets største hit, «Rise», fra 1983. «C'est la vie» er en deilig, suggerende affære. «Spice of choice» er nærmest en radiohit, men kunne gjerne ha spart seg for koringen på refrenget. Den åtte minutter lange dubrockballaden «Big blue sky» kunne med hell vært sløyfet i sin helhet.
Selv om det spriker, er platen et ålreit og passe snodig gjenhør med en av punkens besteforeldre og gjengen hans.
Beste spor: «Double trouble», "Shoom".