Verdensrommet forvirrer meg. Jeg knytter dem så sterkt til Bergen og det bergensbaserte plateselskapet Nabovarsel. Jeg har sett navnet deres på plakater i Bergens byrom. Men så synger de med østlandsdialekt, nærmere bestemt skiensdialekt.
Verdensrommet hadde et lite gjennombrudd i 2012, med singelen «Sidelengs/Nytt». Litt indierock, litt sommerpop. Den gang var de lekkert skranglete og sjarmerende friske i stilen, og Sondre Lerche kåret dem til sitt nye favorittband. De siste årene har de turnert sammen med nettopp Sondre Lerche, samt Razika og Young Dreams.
Flere har nevnt Animal Collective som en referanse –et band jeg aldri har klart å like, enn så mye jeg har forsøkt. Jeg kan nikke anerkjennende til solide produksjoner og smarte låter, men det har aldri virkelig truffet meg.
Det gjør heller ikke «Verdensrommet». Godt håndverk, absolutt, velskrevne tekstlinjer med snedige betraktninger, ja visst, men platen i sin helhet etterlater ikke et inntrykk. Jeg føler rett og slett ingenting. De låtene jeg liker best, er begge båret fram av to av Bergens beste rappere. Lars Vaular på «7. september» og Verk på «Jeg skjønner ikke hvorfor jeg føler meg bra». En annen höydare er mellomspillet «Interlude 1».
Platen har noen fine elementer av solvarm og sløy hiphop og de mikser inn litt jazz (eller veldig mye, som avslutningen på «Frem og tilbake»). Og klang. Masse klang. «Verdensrommet» kan gjerne spilles av på sene sensommernetter, i en solvarm leilighet midt i byen – men det forblir behagelig bakgrunnsmusikk.
Neste utgivelse er planlagt i januar. I mellomtiden håper jeg Nabovarsel-kompisene i Chain Wallet kommer med nytt materiale.
Beste spor: «7. september» , «Jeg skjønner ikke hvorfor jeg føler meg bra», «Interlude 1».