Fans som har fulgt Wolfe, kan glede seg over at hun nå gjør knefall for sine mørkeste inspirasjoner. Metalmenn, gothgutter og dronedamer kan juble over utviklingen «Abyss» representerer.
«Iron moon» er et blytungt høydepunkt. Tidligere folkrocktendenser spores igjen på «Survive». Ei er hun fremmed for elektroinfluenser – hør bare slutten på «After the fall». Begge låtene har også det til felles at klimaks kommer helt mot slutten.
Albumet krever tålmodighet. Wolfe fanger min oppmerksomhet fullstendig med de tre første låtene, men etter hvert blir det litt langtekkelig for en rastløs sjel. Jeg spår at «Abyss» får sin renessanse i platespilleren når vinteren kommer krypende.
I november spiller hun i Oslo. Jeg tar turen.
Beste låter: «Iron moon», «After the fall».