Premiere på Fox mandag 11. april klokken 21.55.
Star Wars-regissør J.J. Abrams får boltre seg med en av historiens mest omdiskuterte drapsgåter i denne serien, med en herlig tidsreisetematikk attåt. Med fantastiske James Franco i hovedrollen, skulle det en del til for at dette skulle skjære seg, spesielt med tanke på at forfatter Stephen King også har hatt en hånd på rattet.
Det tar en stund før den klassiske King-stemningen kommer til overflaten, men når det første skjer, er det bare å lene seg tilbake og nyte uhyggen som utfolder seg.
James Franco spiller hovedrollen som engelsklæreren Jake Epping, som etter litt mildt press fra sin kreftsyke kompis går inn i et skap og kommer ut i 1960. Det viser seg at kameraten, kaféeieren Al (Chris Cooper) har reist tilbake i tid flere ganger via samme skap, med ett mål: Å avverge attentatet på president John F. Kennedy i 1963. Dette ser han for seg at vil ha mange positive effekter på vår verden i dag, blant annet ved at Vietnam-krigen aldri ville ha funnet sted. Det viser seg at Al har vært i fortiden i årevis sammenlagt, men når han returnerer til nåtiden, er det aldri gått mer enn to minutter. Samtidig nullstilles alt, alle spor etter tidsreisen hans viskes ut. På den siste reisen har han altså fått kreft i løpet av de to årene han var borte, og det er derfor han betror prosjektet til sin noe friskere venn. Med seg på veien til 60-tallet får Jake en advarsel: Tiden liker ikke at du tuller med den. Da stritter den imot. Og det er da seriens mørkere elementer begynner å vise seg med full styrke.
Stilistisk sett er det lett å trekke paralleller til "Mad Men". Her tegnes det er fargerikt og gjennomført bilde av Texas på 60-tallet, på godt og vondt. Serieskaperne har ikke nektet seg en og annen "Back to the future"— vits, hvor det refereres til filmer som ennå ikke er skapt eller forvirring som oppstår når man tar med seg gjenstander fra feil årtusen dit man går. Det blir likevel aldri plumpt og påfallende, og klippingen hvor Als gode råd ligger som et lydspor over Jakes handlinger, gjør at man fortere kan sette i sving den egentlige handlingen: Jakten på JFKs mulige drapsmann/menn og deres medhjelpere. Alle som har satt seg inn i denne saken, vet at det er mange tråder å nøste fra, og det har da også King gjort. Han trekker inn CIA, russiske agenter, og selvsagt den antatte drapsmannen Lee Harvey Oswald.
Resultatet er et tv-drama som er både underholdende, tankevekkende og til tider ganske skremmende. Akkurat som en god Stephen King-roman.
Les også: