Det er unektelig noe jamesbondsk over denne nye seriefiseringen av John le Carrés bok "Nattportieren" fra 1993. Kanskje skyldes det hovedpersonen Jonathan Pines sjarm og kvinnetekke, men det kan vel så gjerne handle om viljen og evnen til å skape superskurker av et visst format. Man kan også fint gi mye av æren til regissør Susanne Bier, som har tatt godt vare på forfatterens samfunnskritiske brodd. Selv om manuset altså bærer preg av at man har tatt seg en rekke kunstneriske friheter. Det lever vi godt med.
I seriens første episode blir vi tatt med til den egyptiske hovedstaden Kairo under demonstrasjonene som markerte starten på den arabiske våren i Egypt for fem år siden. Eks-soldaten Pine (Tom Hiddleston) vandrer tilsynelatende uanstrengt og bekymringsløs gjennom de rasende folkemengdene, før han forserer sperringene utenfor hotellet hvor han jobber som nattevakt i resepsjonen. I lobbyen råder det en heller opprørt stemning blant redde gjester, men vår helt beholder roen slik bare en vaskeekte britisk agent kan. Han er på mange måte som skapt for jobben han får en tid etter disse hendelsene, men først skal en aldri så liten konflikt og kimen til en stadig sterkere hevntørst sås.
Handlingen settes i gang da en kvinnelig gjest betror nattevakt Pine noen hemmeligstemplede dokumenter, som avslører at en kjent britisk våpenhandler forsyner en sleip, egyptisk forretningsmann med betydelige mengder våpen. Pine lekker papirene til en kamerat på den britiske ambassaden, og ikke lenge etter blir han rekruttert til som hemmelig agent for å infiltrere våpenhandleren og hans hoff.
Det blir starten på en vidløftig historie som tar oss med til mange flotte steder, fra karakteristiske Matterhorn i Sveits til den hverdaglige, britiske bygda. Det kunne fort ha blitt noe heseblesende over det hele, men kameraene tar seg god tid til å la de mange gode skuespillerne komme til sin rett, uten at det går på bekostning av progresjonen i historien.
Les også: