Allerede i de innledende scenene kommer den snikende følelsen av at tv-versjonen av Terry Brooks' bøker skal bli en slags fattigmanns-"Ringenes Herre" med hint fra "The Hunger Games". Vi befinner oss et sted langt inne i framtiden. Alveprinsessen Amberle (Poppy Drayton) får noen skremmende forvarsler om at fryktelige ting vil skje, og dermed stikker hun av hjemmefra. På sin vei møter hun blant andre halvalven Wil (Austin Butler) og bandemedlemmet Eretria (Ivana Baquero), og det er disse tre ungdommene handlingen tilsynelatende vil spinne rundt framover.
Det viser seg at en stadig voksende flokk demoner truer med å utslette verden, og det blir Amberles oppgave å hindre at det skjer, ved å kaste et frø fra et spesielt tre på et foreløpig ukjent, og ganske sikkert temmelig utilgjengelig, sted.
Parallellene til "Ringenes Herre" er altså mange, men uten finessen, det fascinerende persongalleriet og de flotte scenene. Dessverre er ingen av de tre hovedrolleinnehaverne spesielt imponerende skuespillere. De har to ansiktsuttrykk på deling og man skal ha relativt god fantasi for å se for seg at det er noe indre liv å snakke om bak de vakre ansiktstrekkene. Demonene ser ut som avlagte orker og alvepalasset er like harry som de mer pompøse delene av Las Vegas. Aragon-ekvivalenten Allanon (Manu Bennett) er imidlertid ikke så verst, og John "Gimli" Rhys-Davis, som spiller alvekonge her, er forutsigbart nok mer enn solid.
Det visuelle imponerer altså bare unntaksvis og knapt nok det. Man har ikke klart å utnytte den flotte naturen i New Zealand på langt nær like godt som i filmatiseringen av Tolkiens epos, og både animasjoner og kulisser ser ut til å høre hjemme i en likegyldig lavbudsjettsproduksjon. Dette er, kort oppsummert, helt grei tidtrøyte, men på ingen måte egnet til å ta opp arven etter HBOs store fantasy-suksess "Game of Thrones".