I denne dokumentarserien følger vi ni idrettsutøvere og deres familier i perioden hvor de forbereder seg til Special Olympics i Los Angeles sommeren 2015. Fra første stund er det svært vanskelig ikke å la seg sjarmere og imponere av denne fargerike og humørfylte gjengen, hvor hver på sin måte formidler hvordan de opplever idrettsgleden, men også mestring i mer trivielle situasjoner i hverdagen. Det er tydelig at serieskaperne har brukt mye tid på å bli kjent med hver enkelt, og resultatet er rørende, morsomme og lærerike møter med ulike mennesker som forteller åpent om seg selv, på godt og vondt.
En av seriens mange styrker er at den også gir god plass til idrettsutøvernes nærmeste. Foreldrene til flere av hovedpersonene forteller åpent og ærlig om både gledene og sorgene ved å få et barn med utviklingshemming, og siden aldersspennet på idrettsutøverne som følges er så stort (14 -37 år), får vi også et nyttig og tankevekkende innblikk i hva slags endringer det norske samfunnet har hatt i sitt forhold til utviklingshemmede mennesker de siste tiårene. Foreldrene til den eldste deltakeren, 37 år gamle Lotte som har Downs syndrom, peker blant annet på paradokset i at man i dag har et langt bedre støtteapparat, samtidig som antallet nyfødte med Downs er på sterkt nedadgående.
Det hadde vært en enkel sak å spille på det pompøse og sentimentale i en produksjon som denne, men den fella styres det heldigvis unna med god margin. I stedet får vi enkle, gode portretter av en gjeng fantastiske idrettsutøvere som noen og enhver kan la seg inspirere av.