Den teknologiske utviklingen har gjort at vi i løpet av relativt få år har fått mulighet til ting vi tidligere knapt kunne drømme om, på både godt og vondt. I denne serien møter vi seks personer som av ulike grunner har sterkt nedsatt eller helt fraværende hørsel. Gjennom en operasjon hvor de får et såkalt cochlea-implantat (CI), får de såkalt digital hørsel, også omtalt som en "kunstig" sans. Som moren til en av de yngste hovedpersonene forklarer det: Etter operasjonen vil han "høre" med hjernen, ikke med ørene.
Det er mulig at det kommer mer i senere episoder, men innledningsvis kunne jeg tenkt meg å få vite enda mer om hvordan CI-teknologien fungerer. Det er imidlertid den eneste innsigelsen.
Gjennom enkle, men effektfull virkemidler, som å dimme lyden og å sladde teksten, illustrerer serieskaperne hvordan det er å leve med svært begrenset hørsel, samt hvor stor forskjell det utgjør når lyden blir "skrudd på" igjen. Gjennom stillferdige, ofte følelselseladde portretter av de seks personene som på ulike tidspunkt i livet får CI, beskrives det både hvordan livet er før og etter operasjonen, hvilke utfordringer familiemedlemmene møter, men først og fremst gleden over å kunne få tilbake hørselen. En av de medvirkende beskriver for eksempel hvor glad det går an å bli av noe så tilsynelatende trivielt som å høre seg selv snufse.
Kameraene går også tett på og beskriver nervøsiteten før operasjonen. Vi møter bekymrede foreldre som får en helt annen utfordring med barna enn det de hadde sett for seg, og vi får innblikk i hvordan barnas hverdag fortoner seg, både før og etter operasjonen.