Restauranten var praktisk talt fullsatt, da vi var innom en helt vanlig onsdagskveld i januar. Det surret i flere språk rundt bordene, som råd er når restauranten holder til i et hotell.
Vår høflige servitør snakket engelsk, ikke norsk, men det får stå seg i oljehovedstaden - og han kom snart med kveldens amuse bouche - syltet laks i syltetøyglass som var en riktig så appetittvekkende velkomstrett.
Før vi kom så langt, hadde jeg underholdt smaksløkene med en 26 North Cocktail, stedets egen flytende apperitif. En ginbasert smaksbombe med hagtorn og limejuice som renset ganen ettertrykkelig og gjorde meg klar for en kveld med en lang rekke smaksinntrykk.
Til forrett valgte vi Kokkens brett, et utvalg forretter fra restaurantens meny. Her fikk vi sprøstekte kongekrabbe-vårruller med sursøt tomatsaus, samt gulrot- og kokosnøttsalat, elgburger med honningglasert løk, geitost fra Haukeli og syltet skogssopp, vaffel med Santa Kristina-skinke, enda mer av den herlige geitosten fra Haukeli og multemarmelade, samt frityrstekt torsk fra Lofoten med kjøkkenets egne pommes frites, røkte kapers, tatarsaus, ristet løk og sylteagurk – eller fish & chips - som det heter på norsk.
En overveldende forrett som var et lite måltid i seg selv, og som fikk oss til å vifte med det hvite flagget og tigge servitøren om en aldri så liten time-out.
Kongekrabbe-vårrullen med de friske sausene var en herlig innledning til resten av måltidet, der elgslideren med Hukeli-ost står som høydepunktet, en glimrende kombinasjon av norske råvarer, et glimt inn i de dype skoger med et salig pust av høyfjell på toppen.
26 North byr på åtte hovedretter: Fire fra havet og fire fra landjorda. Alt er fristende, kanskje spesielt restaurantens skalldyrplatå som kommer med det beste fra havet fra dag til dag. Etter vår voldsomme forrettorgie så vi det fordelaktige i å unngå denne omfangsrike hovedretten og valgte henholdsvis «En variasjon på and» med konfitert andelår, glasert andebryst og pannestekt andelever med karamellisert krydret plomme, sprøstekte rotgrønnsaker, rødkål-puré, margbein og rødvinsreduksjon, samt bakt torskeryggfilet fra Lofoten med konfiterte beter, kjøkkenets egen baconpølse, syltet sølvløk og det nordiskhippe tilbehøret pepperrotespuma.
Begge rettene satt om et skudd. Torsken var perfekt tilberedt: Varmebehandlet til et-par-og-førti grader, vil jeg mene, slik at den akkurat vil begynne å flake seg, og med et smaksrikt skum som skar nydelig gjennom både fisken og den feite pølsa. Andevariasjonen bød på perfekt rosastekt andebryst og en confit av lår som smeltet på tunga.
Servitørens utfordring i forhold til hovedrettene, var å finne en vin som kunne matche begge rettene. Til anden vil man vanligvis gå etter tanniner som kan hamle opp med den feite fuglen, mens torsken ber om fløyelsmyke toner - gjerne en pinot noir fra Burgund.
Vår mann kom opp med en tanninbløt Borgogno Barbera D’Alba fra Piemonte i det nordlige Italia, og som er fruktig med røde bær i ganen og går ut med et frekt hint av anis. Ikke fullstendig borte vekk, men helt klart en riktigere vin til torsken enn til anden. God er den uansett, litt overpriset på 26 North riktignok, men et kupp på Polet til sånn omtrent en liten tohundrelapp. Når det er nevnt, hører det med at stedets vinliste ikke er spesielt imponerende, med sine 11 rødviner og 12 hvitviner som for det meste må sies å være til øyeblikkelig konsum.
Til dessert delte vi en osteanretning og en dessertanretning. Alt var godt, men skulle vi ikke fått osten først og desserten etterpå? Her kom alt på en gang, så vi måtte hive i oss iskremen før den smeltet og deretter gå løs på osten.
Det er altså noen småting som kan bli enda bedre på 26 North, men alt i alt er dette en moderne nordisk restaurant som utfordrer byens tradisjonelt beste spisesteder.
Derfor var det så godt som fullsatt denne onsdagskvelden i januar.