Beliggenheten, få meter fra ender, svaner og bølgeskvulp i Breiavatnet, er storslått. Og når vinterhagen utenfor vinduene snart er fullført, kan du nyte utsikten til Stavangers oase nesten året rundt. Noen som får et déjà vu?
Joda, mange har sikkert vært innenfor dørene tidligere, da huset bar navnet Charlottenlund, inntil konkursen sommeren 2015. Så er det altså slik at selskapslokalene i andre etasje fortsatt bærer Charlottenlund-navnet, mens restauranten på gateplan er døpt House of Fingerfood, og har gjenoppstått i et nytt konsept og med oppusset interiør. En dyp rødfarge preger veggene, mens taket er holdt i hvitt. På kjøkkenet regjerer Morten Birkeland, med fartstid fra både Oslo og Stavanger, her med tjenestetid i blant annet Bagel buddy.
House of Fingerfood byr på små snackretter, litt som tapas, men spicet opp på cajun og kreolsk vis, og tilsatt rikelig med både hvitløk og utfordrende krydder som chili.
Du kan bestille småretter (40-60 kroner) hver for seg, men det anbefales å gå for et av de to store fatene, der man får en rundreise som inkluderer Spania, Østen, USA, Frankrike, blant andre.
En småhufset kveld i januar tok vi sats og bestilte husets store overraskelse til 375 kroner per person, som inkluderer både forrett (suppe) og dessert.
Før første rett kom på bordet, hygget vi oss med et glass musserende (cava), som absolutt smakte bra.
Så var vi klare for å teste fingermaten, som best spises med kniv og gaffel. Dog anbefales en skje til suppen, kreolsk fiskesuppe, med reker, fiskebiter, vårløk, tomatbiter, dill og tilført et ekstra kick med hvitløk og chili. Dertil servert med ristet/grillet hvitløksbrød.
Suppen var varm, god på smak, krydret, men ikke for mye. Deilig, rett og slett.
Så gjorde det store to etasjers fatet sin entré, med både kalde retter, diverse varmt, vannmelon og franske oster.
House of Fingerfood byr på lokale ølvarianter som Lervig og Jåttå gårdsbryggeri, Hansa og 7 Fjell fra naboene våre i Bergen, Svalbard-øl, danske Carlsberg, britiske Samuel Smith, tsjekkiske Urquell, tysk berliner weiss-bier og italiensk Moretti. Vinkartet begrenser seg til en hvit og en rød (440 kroner flasken) og musserende (440), selv om vår servitør forsikret at flere flasker tilbys på forespørsel.
Vi nøyde oss med husets røde, en relativt enkel italiener, Cirotto Emilia Barbera 2013, som selges for 440 kroner og som sto greit til det meste av smårettene.
Det fleste blir gode og mette av et slikt matfat. Her var to spanske kjøttboller til hver, hjemmelagede thailandske vårruller, en krydret avocadosalat, to krydderpølser, dadler bakt inn i bacon, grillete scampi, biffkjøtt på spyd, asiatiske rekechips, en skål aioli, melon og to oster (en blåmugg).
Mye smakte bra, utfordringen for kjøkkenet er at rettene fort blir kalde på fatet. Kanskje kunne en varmeplate ved bordet vært ekstraservice? De små glasskålene kunne fått plass her.
Biffkjøttet var nedturen, litt seigt og senete, mens de andre rettene smakte virkelig bra.
Ost, kjeks og melon ble siste rett fra fatet - og vi følte for en liten pause før desserten. Denne kom etter 15 nye minutter, og besto av vaniljeis, med banan, eple, kanel og smør. Ikke for mektig og et greit punktum.
To kopper svart kaffe, litt tam for øvrig, avsluttet taffelet som kom på totalt 1440 kroner, inkludert aperitiffen, all maten, en flaske vin og kaffe. En svært overkommelig sluttsum. Og når detaljene finpusses, kan forhåpentlig House of Fingerfood få en bredere kundekrets enn denne januarkvelden.