Er det en pizzeria? Nei, det er en bistro. Bistromaten er nydelig. Men i kjøkkenet står det en steinovn som leverer ordentlig god og leken pizza til både spisegjester og travle take away-kunder. Nautr er både bistro og pizzeria — eller som skiltet i vinduet forkynner: Sjømat og pizza.
Det er sjelden jeg blir så positivt overrasket som jeg ble, da jeg spiste på Nautr. Maten er førsteklasses, tillaget av ferske økologiske råvarer som har reist kort. Som har reist fra fiskebåtene som ligger ved kaikanten et rekekast fra inngangsdøra, eller som er brakt ned til Østervågskaien fra ysteriet på Storhaug. På denne bistroen er de stolte av våre lokale råvarer og tilbereder dem med kløkt og samvittighet.
Det sto sei på menyen da vi besøkte lokalene som ligger tvers over Geoparken og Oljemuseet. Seien var nydelig tilberedt. Den flaket seg perfekt og var saftig og fast i fisken. Tilbehøret var feit og smaksrik pepperrotkrem, småfrekk, vinaigrette med løk og smørbakte poteter med persille. Det er enkel kost. Det er bistromat. På Nautr er det glimrende tilberedt. Her får råvarene spille hovedrollen uten at kjøkkenet lar seg friste av å fjase det til.
Ledsageren hygget seg med stedets Passe pizza som er en rød pizza toppet med økologisk fennikelsalami, ruccola og Grana padano. Egentlig en av de mer tradisjonelle variantene. Her får du for eksempel hjortepizza med granateple, hvis du er i det utforskende hjørnet, men mer om pizza når vi kommer til desserten.
Bistroens hyggelige og oppmerksomme servitør bød på et glass Grüner Veltliner mens vi gransket menyen. Til forrett falt vi ned på henholdsvis Planke — som er nettopp det - en planke med ost, spekemat og friske reker servert med brød fra pizzaovnen - og en skagenrøre på friske reker og pizzaovnsbrød. Igjen: Enkelt, men så gode råvarer behandlet med slik respekt at det var en fryd både å se på og å spise.
Vi beholdt grüner veltlineren gjennom forrettene og lot den florale, men syrefriske hvitvinen fra Niederösterreich bite syrefriskt fra seg mot skagenrøren. Vinlisten på Nautr er kort, men god.
Når det kommer til øl, bys det på økologisk øl fra Tyskland og ellers det meste fra Lervig. Lervig har mye godt å by på. Vi vet knapt hvor heldige vi er som har dette glimrende bryggeriet i nabolaget vårt, så jeg vurderte en White Ipa til seien, men var så fornøyd med hvitvinen at det ikke var nei i min munn da servitøren spurte om jeg ville ha påfyll, selv om det ville vært herlig historisk ironi over å drikke Lervig-øl i lokalene som før i tiden huset Tou sitt ølutsalg.
Nåja, det får være til en annen gang.
Til dessert delte vi en hvit pizza med pærer, nøtter og Føniks-ost fra ysteriet på Storhaug. Den osten! Den er bare helt fantastisk god. Kraftfull og voldsom som en real ramp fra østkanten, men perfekt til sarte pærer og sprø nøtter. Igjen fikk Meinklangs grüner veltliner bryne seg på maten og den skar overraskende godt gjennom den kraftige osten. Det ble så mye mat, at vi ikke greide å spise alt. Til slutt kom regningen på behagelige 1400 kroner.
Nautrs store utfordring er å finne ut hva slags spisested det egentlig skal være. Her ligger alt til rette for å servere glimrende bistromat på fransk maner, men med rogalandsk vri. Samtidig framstår stedet som en kreativ og spennende pizzeria. Denne gastronomiske skrevingen forvirrer meg litt. Samtidig som det nok er spennende å utfordre seg selv på å skape en ordentlig god bistro, er det naturligvis trygt og godt å ha et pizzabein å hvile på, om ikke annet så for økonomiens del.
Det er tross alt tøffe tider i Stavanger by.