Dette er ifølge utgiveren det siste spillet med Professor Layton og Luke i hovedrollene. De som har fulgt serien, vil kjenne seg igjen. Det handler om at den flosshattbekledde arkeologiprofessoren reiser omkring i verden for å løse mysterier ved hjelp av hjernetrimmende minispill.
Gameplayet er erkejapansk på godt og vondt. Det aller meste av tiden bruker du til å klikke deg igjennom tilsynelatende endeløse samtaler. Noen synes dette er stas og en viktig del av historiefortellingen, mens noen av oss holder på å forgå av kjedsomhet. Med andre ord: Er du glad i japanske jabbespill, er dette gode greier. Er du det ikke, er det all grunn til å styre unna.
Det er nemlig ikke så mye du får gjort i pratesekvensene, annet enn å komme videre til neste pratesekvens, for så å endelig finne veien til neste minispill. Det er disse gåtene som gir spillet sitt særpreg. Både matematiske og strategiske evner blir utfordret, for ikke å snakke om den logiske sansen. Hvis du står fast, går det an å betale for å få hint om hvordan du løser gåten, men da blir du ikke premiert med like mange poeng som hvis du hadde funnet utav det helt på egenhånd. Valutaen du bruker til å kjøpe hint, finner du ved å utforske landskapene og byene du besøker i mellomsekvensene. Det betyr imidlertid ikke at det er noen åpne verdener å utforske her, letingen foregår ved å bevege et forstørrelsesglass over stillbilder. Ja, det er så kjedelig som det høres ut. Men litt koselig også. Og musikken er veldig fin.