Grasshopper-utvikler Suda er gjenkjennelig i stilen, og det er en del elementer her som minner om "No more heroes"-spillene. Dette er imidlertid enda mer skrullete, i alt fra den underlige jazzmusikken til de elleville oppdragene.
Visuelt sett er tegneseriepreget veldig framtredende. Hovedpersonen, Mondo, er en blanding av nonsjalant skjørtejeger og kaldblodig, lett modifisert leiemorder. Han er også belemret med en manga-aktig assistent av det hysterisk irriterende slaget.
I løpet av oppdragene oppgraderes han gradvis til en enda bedre drapsmaskin og kvinnesjarmør, og må hanskes med diverse monstre i stadig mer elleville omgivelser. Et eksempel: I en av de innledende rundene kastes vår helt inn i et spinnvilt mareritt av et kakehus, som vil få Alice i eventyrland til å høres ut som en rasjonell historie fra virkeligheten i forhold. Kvinnen han skal redde, forvandles selvsagt til en slags mutert kjempeedderkopp.
Ulempen er dessverre at denne visuelle eksplosjonen til tider står litt i veien for spillbarheten. Det blir en del venting, klønete våpenhåndtering, mange mellomsekvenser med lange filmklipp, og ikke minst en relativt lineær oppbygging som står i veien for egen utforskning av alle de sprø omgivelsene.