Jeg burde ha visst at et spill som ble beskrevet av en kollega som "altfor japansk" var glitrende. Fire Emblem Awakening lå altfor lenge urørt i hylla.
Dette er visstnok 13. utgave av denne serien, men vi gaijin i Vesten har bare fått omtrent halvparten. Jeg var Fire Emblem-jomfru, men har allerede latt meg forføre.
Prins Chrom og kongeriket Ylisse angripes av naboene i Plegia. Det burde være mer enn nok å stri med, men er bare begynnelsen på et storslått eventyr som jeg, etter 25 timer, ennå ikke er ferdig med.
Du følger prins Chrom, som antakelig ikke er den cimmerianske guden, din egen spesialdesignete figur og deres medhjelpere. Selvsagt er både magi og sverdkamp involvert, og jammen dukker det opp noen vandøde monstre og en drage som en dag skal våkne og ødelegge verden. Kanon!
For én gangs skyld kan det være lønnsomt å følge med på handlingen. Deler av den er nemlig både vakker og rørende. Men hovedhandlingen er likevel en sang om kampen mellom det gode og det onde. Og alle oss midt imellom.
Som vanlig er i rollespill skal du utvikle figurene dine, gi dem nye spesialiteter og utstyr og den slags. Disse spesialitetene gir all den variasjon du kan ønske deg, og jeg er imponert over størrelsen og dramaet som utspiller seg på noen kvadratcentimeter skjerm. Her gjelder det også å skape vennskap mellom figurene, for to som samarbeider godt er langt mer effektive enn én figur som kjemper alene.
Jeg hører du til og med kan gifte deg og få barn i spillet, før du sender avkommet ut på slagmarken. Men den slags synes jeg er dårlig oppdragelse.
Spiller du den vanlige varianten er figuren din stein død for resten av spillet dersom du lar henne eller han få en pil eller ildkule for mye i fleisen. Jeg har valgt en mer pysete variant der de bare blir såret for resten av trefningen.
Istedenfor å gå tilbake til en tidligere lagret versjon straks en figur får et dypt skrubbsår, bruker jeg derfor tida på å teste nye kombinasjoner av figurer, gå dypere inn i handlingen og ta noen sideoppdrag ekstra uten å bekymre meg for mye for undersåttenes helse.
Her er det mer enn nok å gjøre, selv om du skulle velge å ikke kjøpe til mer. For det kan du altså gjøre gjennom Nintendo eShop.
Pay-to-win er ikke noe for oss purister, men dette er mer pay-to-get-even-more. Derfor trekker jeg ikke automatisk i karakteren, som jeg ellers ville ha gjort.
Dette er blant Nintendos aller beste spill.