Ikke for det, foreløpig har det jo gått forholdsvis greit, og demokrati er vel ikke alltid den beste løsningen, siden det krever en opplyst befolkning. Min befolkning består av kveg og ville dyr, så den er vel litt som et tverrsnitt av velgermassen i så mange land. Diktatur blir dermed løsningen.
Jeg er satt til å utvikle byen, bli venner med dens innbyggere og gjøre den mest mulig stabil og hyggelig. Men samtidig må jeg også skaffe penger selv, pynte huset mitt og gjerne kjøpe noen stilige klær. Jeg kjører monokkel— og paraplystilen, litt inspirert av Pingvinen fra Batman, og altså nesten like egnet som ordfører.
Egentlig kunne jeg ha nøyd meg med å pusse opp mitt eget hus, men jeg har bygget en ny bro over elven, og for at Anfast skulle bli en realitet, måtte jeg altså involvere meg i politikk. Egentlig er det litt morsomt. Mye morsommere enn å skaffe møbler og den slags, selv om spillmaskinen var fin. Som belønning kan jeg kose meg på en sydhavsøy av og til.
Mye action er det vel ikke, men det er avslappende å stikke innom og hilse på kreaturene, jeg mener velgerne, av og til.
Jeg har snikaktig spionert på noen av dere gjennom drømmesuiten min, der du kan stikke innom andre folks byer online. Du kan til og med søke opp landsdelen din. Dersom jeg hadde hatt egne Nintendo-venner, kunne jeg ha dratt på besøk til deres byer eller fått noen av dem over hit. Men det har jeg jo ikke. Vi diktatorer kan nemlig ikke stole på noen.