Kjedelig!

Stjernekrig passer best i galakser langt borte, for veldig lenge siden.

I utgangspunktet mener jeg at et spill må kunne fungere uten at man har satt seg veldig mye inn i tv-serien eller filmen det eventuelt er bygget på, og sånn sett er jeg en egnet testperson. Jeg har alltid foretrukket historier fra en galakse langt, langt borte, for veldig lenge siden, men for all del, fordommene skulle ikke stå i veien for en positiv overraskelse. Men for en nedtur det ble.

Jeg valgte å spille Spock, han med den gøye panneluggen og Legolas-ørene. Sammen med kaptein Kirk la jeg relativt uhildet ut på en type eventyr som jeg trodde vi hadde gjort oss ferdige med tidlig i forrige tiår. Kobling av ledninger, åpning av dører, kontrollere som ikke vil, slik at du ikke får det til, og så de evinnelige dukke-ned-bak-noe-og-skyte-sekvensene. Er det virkelig mulig å lage et spill med så lite variasjon, tenkte jeg. Ja, det er visst det. I tillegg dukker det stadig opp håpløse tekniske tabber, som at figurene går gjennom hverandre. Dette burde vi kunne slippe i 2013. Jeg kan som sagt ikke snakke på vegne av Star Trek-fansen, men for undertegnede ble dette bleike greier. Det finnes antakelig hundrevis av tilsvarende spill som byr på bedre underholdning.