Husk dette når du spiller Bioshock: Det overnaturlige finnes ikke. For om det skulle finnes, ville det overnaturlige være helt naturlig.
Bioshock Infinite tar deg med til en fiktiv versjon av en av USAs gullaldre, til tiden rundt 1912, da Amerika fremdeles var det lovede land. Spanskesyken og verdenskrigen var ennå ikke virkelighet, børskrakkene i 1901 og 1907 var nesten glemt, og det neste krakket var flere år unna.
Men det var også et år da 61 svarte amerikanere ble lynsjet.
Spillet er best når ingenting skjer. Når du vandrer rundt i den truende uhyggen i den svevende byen Columbia, stengt for andre raser enn den hviteste.Columbia er krypende barber shop-hyggelig, et slags etnisk renset Disneyland etter mørkets frembrudd, regissert av en utelukkende kunstnerisk opptatt Leni Riefenstahl, J. M. Barrie og en 11-årig Walter Elias.
Men det er jo ikke rolig lenge.
Du er Pinkerton-agent Booker DeWitt, ikke akkurat uskyldsren selv, men atskillig hyggeligere enn den merkelige sekten som har det meste av makten i svevebyen.
Ditt oppdrag er å redde jenta Elizabeth fra byens rettroende og rebellene. Hun har vært holdt fanget her i årevis, antakelig på grunn av sine mystiske krefter som kan skape rifter i tiden selv, slik at elementer fra fremtiden er å finne her. Spennende? Mye mer enn du tror. Flukt og kamp er menneskelige urinstinkter.
Kommer du deg gjennom spillet på sånn noenlunde skikkelig vis på normalmåten, kan du jo prøve igjen i en atskillig vanskeligere 1999-variant.
Er du en sånn som helst bare vil ha action hele tida, skal du kjøpe Crysis 3 isteden, men for dem som liker handling også, er det ingen ferske spill som slår Bioshock Infinite. Dette er årets foreløpige spillhøydepunkt for meg, og det skal mye til før det kommer noe som slår dette.
Flere anmeldelser finner du her.