Ingen større verk var representert, men utvalget av 15 sanger og arrangementer ga et godt bilde av korkomponisten Nystedt, som døde i fjor. Nystedt var både en fremtredende komponist, organist og kordirigent. Han grunnla Det Norske Solistkor og ledet det i hele 40 år, fra 1950 til 90. Med dette koret, som ble et av de fremste i Norden, turnerte han både i Europa, USA og Asia.
Minnekonserten i Domkirken begynte med at Concentus, dirigert av Per Sigmund Rettedal, fremførte fem sanger. Kvinnekoret Concentus hadde et nært forhold til Nystedt og han skrev også et stykket Eingong for dem. I Nestlandskyrkja (en folketone) var Marianne Mæland Rettedal solist, i Eingong (med tekst av Åse Marie Nesse) var det Kristin Bringaker Kleppa. Førstnevnte hadde god teft for måten en folketone skal synges på, sistnevnte viste hvordan sangen går fra det ordløse til tekst og tilbake til det ordløse. Concentus er et fremragende kor, med stor dynamisk spennvidde og nyansert uttrykk.
Det store blandede koret Da capo med korveteranen Steinar Eielsen som dirigent fremførte så tre kortere numre, deriblant Jesus, din søte forening å smake, i et vakkert arrangement av Nystedt. Stavanger Vocalensemble er et kammerkor, ledet av Margrethe Hiardeng, og det fremførte tre sanger med tekster fra Bibelen, alle på engelsk. Det var både lyskraft og fargerikdom over disse sangene.
Den franske komponisten Messiaen ville ha en religiøs musikk som uttrykte både smerte, sanselighet, hemningløs glede og ekstase. Han mente at kirkemusikken på hans tid manglet dette, det sanselig-transcendente; den var altfor tam og saklig. Nystedt er på langt nær så radikal som Messiaen, hans stilideal og estetikk er helt andre. Men på den annen side mangler det ikke på farger og uttrykkskraft hos Nystedt. I sine beste sanger er det liksom et hvitt lys over musikken, der alle farger er inneholdt; det trengs bare et prisme – og det har Nystedt. Det ble med sanselig evidens demonstrert på denne minnekonserten. I Ave Maria (fra 1986), fremført av Stavanger domkor med domkantor Oddgeir Kjetilstad som dirigent og Ingerine Dahl på fiolin, var det en uttrykkskraft som man skulle tro ikke fantes hos Nystedt. I denne komposisjonen, som er svært krevende både for kor og fiolin, er ikke Nystedt langt fra det som var Messiaens ideal, at det sanselige korresponderer med det himmelske. Dette var en storartet fremføring!
I Kärlekens lov, med tekster fra Korinterbrevet og Høysangen, viste Concentus med bravur hvordan Nystedt på begynnelsen av 70-tallet utvidet korets vokalitet til både tale og hvisking. Det var partier her, vakkert fremført, som klang liksom berøring og kjærtegn.
Til slutt ble alle korene samlet og de strakte seg helt nedover sideskipene, i Immortal Bach, Nystedts bearbeidelse av Bach-koralen Komm, süsser Tod, komm, selge Ruh! Dirigert av Steinar Eielsen fikk vi begynnelsen av Bach-koralen i all sin velde, før Nystedts variasjon liksom lar oss høre, gjennom et slør av sakte bevegende moderne toner i alle korene, den tidsavstand som skiller oss fra Bach. Det var overveldende, og på en måte som fremkalte frysninger på ryggen. Og vi som satt der i den overfylte katedralen, gav oss ikke før vi fikk høre Bachs koral en gang til.