Jamie xx på Øyafestivalen 2016. Foto: Tom Øverlie, NRK P3[/caption]I fjor, på mer eller mindre samme tidspunkt, fikk vi Flying Lotus som leverte et hoderystende bra show med visuelle effekter og kantete elektro-møter-jazz-influerte greier.
I år er Jamie xx, mannen som ga ut finfine In Colour på vårparten i 2015, på samme scene på Øya og tar over stafettpinnen med glans. Det viser seg at 27-åringen ikke er her for å kun spille opp låter fra egen katalog, men snarere kjøre en oppvisning i god smak og treffende låter med utgangspunkt i diverse klubbforgreininger.
Mannen kan det å plukke ut stilige låter. Det starter med "Gosh", åpneren på nevnte plate, som sklir ut i noe ganske ravete greier. Tribale lyder følger, og calypso-tingen er gjennomgående.
Jamie xx på Øyafestivalen 2016. Foto: Tom Øverlie, NRK P3[/caption]Og akkurat når du tror at det kan fort ende i et tåkete, kaotisk opplegg, snur han i døra og leverer joviale discolåter med grei snert - klassikeren Idris Muhammeds "Could Heaven Ever Be Like This" og, hold deg fast, K.I.Ds "Hupendi Muziki Wangu (You Don´t Like My Music?)", ispedd en drøss klubbsjangere som tvinger deg til å kose deg, om du vil eller ikke.
Det er som en berg og dal-bane. Man blir satt ut, men fader så gøy det er.
Miksen er variert, men Jamie xx viser at han definitivt vet hva han driver med: Det veksler mellom blant annet koselig disco, deep house, afrobeat og egne remikser, blant annet Florence + The Machine-remiksen av "You´ve Got The Love".
Det er rett og slett elegant åssen han driver frem settet sitt, uten å miste kontakten med publikum.
En forvokst discokule bak ham, et helt ok lysshow, men viktigst av alt - Jamie xx drar fram fete og meget dansbare toner i en heftig miks som nekter å gi slipp før dansefoten er godt i gang. Dødsgøy!